AZT dag 25, mandag 8. april 2024
Km 498,2 – 522,2
Mile 324,5
Det begynner å bli mange dager siden vi hørte cyoter på natten. Vi hørte ingen i natt. På morgenen er det mye fugler som kvittrer rundt teltet. De har lyder vi aldri har hørt før. Vi hadde ingen kondens eller rim på teltet i morges og temperaturen var 4 grader.

Klokken var 07 da vi var på trailen. Det var en kjølig morgen og det tok en god stund før solen kom ned i dalen vi gikk i.
Vi passerte en Registry Post. Det er en bok hvor vi skriver navnet, hvor vi kommer fra og hvilken rute vi vandrer. Der kan vi se hvem som er fremfor oss på trailen.

Vi fikk en lang stigning etter 6 km. Jeg fylte flaskene litt for tidlig i dag. Jeg kunne ha ventet noen km og fått lettere sekk, men jeg ville være sikker på at vi hadde tilstrekkelig med vann når stigningen begynte.

Vi lette lenge etter teltplass i går kveld. Det var ikke så mange å se nå heller, men vi så en som nettopp hadde vært brukt. Gresset var fortsatt helt flatt. Vi hadde ikke sett andre vandrere i dag. Stien krysset den lille bekken flere ganger på vei oppoverdalen. Vi kunne da se fortsatt våte fotspor på steinene. Det er en vandrer like fremfor oss.

Så tok stien av fra bekken og dalbunnen og tok den 600 meter høye stigningen på venstre side opp til Montana Mountain.  Lenger oppe i denne stigningen så vi en vandrer. Vi tok en pause midt i stigningen. Da vi kom opp til toppen hadde vandreren hatt pause og var klar til å gå videre. Det var en godt voksen mann fra Colorado. Han var opprinnelig fra Arizona og hadde for få år siden tatt en kort vandretur i dette området sammen med sin kone og ble da oppmerksom på Arizona Trail. Han fikk da lyst til å vandre hele trailen en gang, og nå gjorde han det.

I dag er det solformørkelse. Den er på 70 % i vårt område og den var i gang nå. Vi hadde fått briller med mørkt glass av Ariel I Phoenix og jeg sjekket månens ferd fremfor solen flere ganger på vei opp fjellsiden. Nå fikk også No Name fra Colorado gleden av å se det før han vandret videre.

Vi tok en matpause på toppen før vi vandret videre. Sollyset ble ikke så mye svakere, men varmen fra sola ble merkbart svakere. Etter kort tid kom vi til en offroad vei som vi fulgte et stykke. Her møtte vi et par med slik buggycar, Polaris. De hadde stoppet og beundret utsikten. Han hadde norsk bestemor. De fikk også låne brillene for å se på solformørkelsen.

Dages sti var tungt å gå på. Underlaget var ujevnt og stigningene var bratte. Dette var en gammel sti som nå var blitt en del av Arizona Trail. Største del av Arizona Trail, AZT, er designet og bygget for vandrere og sykkel og har ikke så bratte stigninger og den går vanligvis i lange serpentiner oppover dalsidene. Ja, faktisk der det også neste ubetydelig stigninger.

Vi fikk flere stigninger i løpet av dagen. Totalt ble det over 1100 høydemeter.
Det var ikke mange vandrere å treffe, men vi traff en dagstur vandrer i 40-årene som gikk med en pistol på brystet. Den skulle han brukte hvis han ble angrepet av en Mountain Lion. Det er både mountain lions og bjørner i fjellene her uten at vi har sett noen. Vi så noen hjorter på slutten av dagens vandring. De var flotte med stor hvit bustete hale.

Vi ble slitne i dag og tok litt tidlig kveld på en fin plass å telte. Vi ønsket ikke gårdagens reprise med å finne teltplass på slutten av dagen.
Temperaturen var overraskende kjølig i dag. Inger hadde tenkt å spise middag ute I sola på en stokk, men et kjølig vinddrag fikk henne til å sitte inne i teltet. Jeg koset meg alene på stokken.
Vi telter 1470 moh uten mobildekning.