AZT dag 30, lørdag 13. april 2024
Km 619
Mile 384,7
Vi er fortsatt i Payson. Payson er en by med ca 16 000 innbyggere. Highway 87 går rett gjennom byen og gjør byen lite sjarmerende med en bred hovedgate med mye gjennomgangstrafikk.

Vi fikk dusjet og stelt oss i går. Det er vel en uke siden sist. Jeg fikk fjernet en ukes gammelt skjegg, og da jeg så meg selv i speilet så jeg at jeg har tapt noen kg. Det er forsåvidt ikke uventet etter en måneds gåing. Da vi dro hjemme fra lå jeg helt oppe på det jeg har satt som min maksimalvekt, vel vitende om at jeg måtte ha noe å gå på under vandringen.
Da jeg vandret PCT var det noen steder plassert personvekter slik at vandrene kunne følge med på hvor mye de veide. Det gjelder å ikke tape for mye vekt. Jeg har ikke sett noen slike vekter på AZT.

Det ble en solid frokost med både hamburger, bacon, egg og pommes fritt.

Store deler av dagen ble brukt til proviantering for neste etappe, samt at vi sendte en eske proviant med FedEx til Mormon Lake, som vi kommer til om ca 10 dager.

Vi er glade i bakevarer og vi koset oss med dette på et konditori. Det ble nok kalorier og fett for å si det slik. Jeg klarte faktisk ikke å spise opp alt jeg hadde kjøpt, og det skjer ikke ofte.

På higwayen, som også er hovedgaten, så vi en vandrer som sto og haiket. Plutselig oppdaget vi at det var Cherio. Hun hadde overnattet og proviantert og skulle nå ut på trailen igjen. Det er 52 km til der trailen krysser Highwayen. Mens vi sto og pratet med henne fikk hun faktisk haik.

Det blir mye gåing når man er i en by for å proviantere, så det blir ikke helt en hviledag som man gjerne skulle tro. Så er det klær som skal vaskes, utstyr som skal sees over osv. Tiden flyr.

På ettermiddagen, like før soloppgang, så vi gjennom vinduet plutselig en stor elk ved Highwayen like utenfor hotellet. Trafikken stoppet opp, og så kom det enda en til, og enda en til. De gikk helt rolig og gresset i veiskulderen før de ruslet rolig ned til hotellet og gresset på plenen. I alt var det 6 elker. Elk er det største hjortedyret i verden og de kan ha imponerende gevir. Ingen av disse hadde gevir.
Er det ikke typisk. Vi har vandret i en måned og av store ville dyr har vi så vidt sett noen små hjorter. Vi må altså inn i en by for å se mange store dyr.

I morgen skal vi tilbake på trailen igjen. Vi har ikke skaffe oss transport de vel 50 km på Highwayen. Det blir vel til at vi går på Highwayen og stikker ut tommelen.
Neste etappe går til Pine. Vi regner med å bruke 5-6 dager.

Homeless and Cherio in Payson
Elk on the lawn outside the motel.