Nordlandsruta dag 3, fredag 19. juli 2024.
Vi var i soveposene før klokka 21 i går kveld og én time var vi i drømmeland.
Jeg våknet noen timer senere til lyden av regndråper som traff teltduken. Det var fortsatt varmt og jeg lyttet etter torden som ofte oppstår i slikt vær, men hørte heldigvis ikke noe. Lyden av regn mot teltduken er søvndyssende så jeg sovnet uten å vite hvor lenge det regnet.

På morgenen var det i alle fall ikke noe regn. Sola tittet frem mellom skyene og det ble varmt i teltet. Da er det på tide å stå opp. Vi var på stien 07:30. Før vi forlot plassen var vi innom et trivelig svensk par som teltet like bortenfor oss. De hadde startet på Treriksrøysa og skulle gå til Kvikkjokk via Ritsem.

Fra Cáihnavaggi går stien opp til vann 1090. Der begynnte det beryktede steinpartiet videre opp til vann 1197. Mange mener at dette, knappe to km lange partiet, er det tyngste på hele Nordlandsruta med hensyn på underlaget. Underlaget består av morenestein og store blokker av ulike størrelser.
Her må man virkelig passe seg. Rester av en brukket vandrestav vitnet om at noen har hatt en uheldig opplevelse der. Fremdriften er lav i dette partiet.

Toppen av passet er like over 1200 moh, et av de høyeste punktene på Nordlandsruta. Belønning for slitet får du når det begynner å gå nedover på andre siden av passet, sørsiden, og du får den flotte utsikten ned mot Gautelisvatnet. Nedstigning mot vatnet er ikke steinfri, langt derifra, men på langt nær så tung som på nordsiden.
Etter kort tid kom vi til et stikryss. Nordlandsruta går til venstre mot Gautelishytta. Tar stien rett frem kommer du etter 2,5 km ned til stien fra Gautelishytta til Skoaddejavrehytta. Det gir ingen mening å gå innom Gautelishytta hvis man ikke har tenkt å overnatte der, så vi fortsatte ned dalen til vi traff den nevnte stien.

På vei den dalen hørte vi torden i østlig retning. Det var varmt også i dag med typisk forhold for tordenvær. Bekledning var t-skjorte og shorts. Vi fulgte så stien mot Gautelisdammen og krysset denne.

Så ble det to km på anleggsvei før vi traff stien til Skiaddejavrihytta. Vi kunne nå se at lave fuktige skyer kom drivende fra nord og vi skjønte at det ville regne om kort tid.
Det var ikke noe vi kunne gjøre med det så vi fortsatte oppover sør for Øvre Kjørrisvatnet. Da vi kjente de første regndråpene tok vi på oss regntøyet og regntrekket til sekken.

Stien gikk noen hundre meter i stigning opp til 1111 moh. før den flatet ut og gikk ned mot Skoaddejavri. Det småregnet og små tåkedotter kom drivende. På vei ned til Skoaddejavrihytta passerte vi en reinflokk som så undrende på oss.

Planen var opprinnelig å ligge i telt i dette området, men med regn, tåke og vind valgte vi heller å overnatte inne på den flotte Skoaddejavrihytta til DNT Narvik.
I lillehytta var som vanlig Barbro og Mona. Vi tok inn på hovedhytta og der var kun ei hyggelig ung dame fra Stockholm. Hun trives godt i fjellene her nord i Norge og hadde flere ganger tatt nattoget fra Stockholm til Narvik for å vandre her. Kungsleden, på andre siden av grensen, var alt for folksomt for henne. Ja, det er stor kontrast på Nordlandsruta og Kungsleden.
Senere på kvelden kom en nederlandsk vandrer som vandret Nordkalottruta nordover. Tåka ute ga kun 50 meter sikt nå.
Dagens etappe ble på 20 km.