Nordlandsruta dag 8, onsdag 24. juli 2024.
Vi teltet like ved Valldajåhkå. Det blåste og regnet gjennom hele natten, men vi var heldigvis tørre i teltet. Vi tok morgen i syvtiden og utførte den vanlige morgenrutinen. Mens vi gjorde dette hørte vi at regnet stoppet. Vi viste ikke om det bare var et opphold eller om regnværet hadde gitt seg. Vi antok det første og tok på oss regntøyet og ponchoene.

Litt over klokken åtte var vi på stien og vadet så Valldajåhkå der denne og Suollagajåhkå møttes. Vannet var forbausende varmt, ja nesten lunkent. Jeg la merke til det i går da jeg hentet vann i elva.
Vi fortsatte litt vestover, passerte to telt som lå litt bortenfor stien, og kom så på stien som fører til Vaisaluoktastugan. Nå satte vi kursen østover, krysset Suollagajåhkå ved fossen, like ovenfor der elvalager en fin canyon. Jeg sa til Inger at dette blir vel dagens naturmessige høydepunkt, og det viste seg senere å stemme.

Det vi trodde var et opphold viste seg å være slutten på regnværet. Ponchoene og regntøyet kom gradvis av etter som vi vandret og temperaturen steg fra like over tosifret til 16-17 grader, men det tette skylaget lå over oss hele dagen. Den svake vinden kom fra fra vest, bakfra, og klarte ikke å holde myggen borte.

Stien gikk mye opp og ned i det småkuperte fuktige landskapet. Det var lagt klopper i de fuktigste partiene. Der møtte vi passe oss. De kunne være fine å gå på, men også foræderiske sleipe og såpeglatte, og vi hadde flere nestenfall.

Etter hvert kom vi ned i skogen. Vi møtte en frilufts-familie fra Salten eller Rana med to døtre på 12 og 14 år som vandret Nordlandsruta i etapper. De skulle avslutte årets etappe i Hellemobotn.

Ved Rávddajávrre, etter vel 17 km, var det en liten åpen bu hvor vi tok en matpause. Stien videre var tung å gå på gjennom skogen.
Vi krysset flere elver i løpet av dagen, alle på broer, de fleste var aluminiumsbroer. Det kan ikke være mye snø i dette området så svakt dimensjonert disse var. En av bruene, ved utløpet av Rávddajávrre, var imidlertid en skikkelig hengebru av Pjalabru.

Der stien møtte det enorme, regulerte Akkajaure, fire km vest for Vaisaluoktastugan, var det en fin teltplass hvor vi avsluttet dagen.

Dagens vandring var ikke en stor opplevelse. Den største gleden var alle de flotte, store multemyrene som bugnet av både modne og umodne multer. Jeg spiste det jeg orket.
Dagens vandring ble på 27 km.