Nordlandsruta dag 10, fredag 26. juli 2024.
Teltplassen vår lå noen hundre meter bortenfor hytta på Kutjaure, like på grensa til Padjelanta nasjonalpark Det kom noen regnbyger i løpet av natta, men sola som kom frem fra skyene i sekstiden tørket opp teltet.

Klokka åtte var vi på stien. Vi hadde kun vandret to km før den første regnbygen kom og regntøyet måtte på. Det gikk regnbyger gjennom hele formiddagen og regntøyet kom på og av i takt med disse.
Temperaturen kom opp i 21 grader i løpet av dagen og den kraftige vinden holdt insektene borte.

Etter knappe 6 km kom vi til den første av de tre bruene som ligger rett etter hverandre øst for Sáluhávrre . Den første gikk over Varggá. Til slutt kom den lange brua over Vuojatädno. Elvene var store og jeg fikk assosiasjon til da vi var ved Yukon River i Canada.

Etter å ha krysset den siste brua kom vi til et stikryss hvor Nordlandsruta og Nordkalottleden smeltet sammen med Padjelantaleden.

Ved Vidjáguojåkka så vi to reinsdyr, ei sime som svømte over elva sammen med kalven der hvor elva var mest rolig. Det var bare hodene som stakk opp av vannet og kalven hadde ikke problemer med å følge moren.

Så begynte stigningen opp langs vestsiden av Loadásj.
Nå kunne vi se sjøene Sallohaue og Vastenjaure. I nordvest kunne vi se fjelltopper sør for Hellemobotn.
Samebyene Sáluhávrre og Gievgessuoloj lå godt synlig nede i vassdraget under oss.

Etter 16 km begynte nedstigning til Låddejåkkåstugan. Dette er ikke STF-hytte, men en hytte som en sameforening driver. Vi hilste på hytteverten og forklare at vi ikke skulle overnatte, men bare stoppe og sitte utenfor å spise. Det var helt greit.
Hyttene ligger på kanten av en bratt elvedal.

Etter en pause vandret vi videre, knappe 500 meter oppover langs elva, til vi kom til brua over Låddejåhkå. Brua ligger der elva er smalest, ved en foss. Og hvilken foss! Det var tydeligvis kalrik bergarter for det var mange flotte små jettegryter og fine bergformasjoner. Fossen var en skjult attraksjon.

Nå kom den over 300 høydemeter stigningen opp til eidet mellom toppene Mulkka og Huornnásj. Det blåste kraftig og vi måtte på med langbukse og jakker.
Oppe på eidet kunne vi se sjøen Virihaure og det flotte elveområdet i østenden av sjøen som vi skulle ned til. Vi kunne også se at det regnet ved norskegrensen ved Sorjus.

Store Sjöfallets nasjonalpark, Sarek nasjonalpark og Padjelanta nasjonalpark ligger ved siden av hverandre, og over grensen, like vest Virihaure og Vastenjaure, ligger den lille norske nasjonalparken Rago. Padjelanta nasjonalpark er faktisk Sveriges største nasjonalpark og der er det ikke lov å ha med hund.
Stiene her i Padjelanta er fine å gå på, godt merket og de fuktigste partiene er kloppet.

Fra eidet gikk vi ned noen hundre høydemeter og traff på elva Mielládno. Planen var å telte i dette området, men på de to eneste plassene hvor det var vindstille sto det allerede to røde vandretelt.
Det var en stor bru over elva ved fossen og området var riktig vakkert.
Vi fortsatte noen km mot Ársaluokta og fant en teltplass vel én km før vi kom dit.
Teltplassen viste seg å ikke være så vindstille som vi først trodde etter at teltet var satt opp.

Ved Sitashyttene fylte jeg sekken med proviant for to personer for ni dager og sekken ble svært tung. Etter hvert som dagene har gått har sekken blitt lettere og lettere. For å avlaste Inger har jeg nå tatt noen av hennes tunge gjenstander.

Da jeg skulle hente opp dagens middag fant jeg jaggu den lille toalettmappen jeg trodde jeg hadde glemt på Skoaddejavrihytta. Hurra, da blir det ordentlig tannpuss i kveld og jeg slipper å bruke fingrene.

Dagens etappe ble på 29 km.
Vi telter 520 moh uten mobildekning.