Nordlandsruta dag 15, onsdag 30. juli 2024.
Vi teltet ved dammen ved det store Balvatnet. Faktisk teltet vi på en øiten gressflekk på parkeringsplassen der. Like ved var det noen naust, og Statskog hadde et åpent informasjonsrom der. I rommet var det benker og bord og man kunne sitte der å spise. Det var også stikkontakt med 230V slik at man kunne lade telefoner etc. Ved parkeringsplassen var det et gammelt og sliten utedo, men det fungerte fint og luktet ikke.
Vi hadde til en avveksling mobildekning og så at det skulle bli regn de neste to dagene. På natta startet det, men det holdt heldigvis opp da vi rigget ned for å gjøre oss klare til dagens vandring. Jeg så på radaren til Yr at det ville komme mye regn om ca èn time.
Vi startet med regnbuksene på, krysset dammen og fortsatte i skogen. Egentlig går ikke Nordlandsruta opp til dammen, og det er en liten omvei, men vi gjorde det for å finne en teltplass i går.
Etter én km var vi over skoggrensa, og etter ytterligere én km var vi på den offisielle Nordlandsruta.
Ruta går rundt vestre halvdel av Balvatnet. Øst for oss lå Balvatnet speilblankt, det var ikke et vindpust. Det var meldt 12 grader, men den var oppe i 18 i løpet av dagen. Regnbuksene gikk av og etter hvert gikk jeg i shorts og t-skjorte. Over oss var skylaget tett og vi ventet hvert øyeblikk på regnet. Vel, vi ventet ikke, vi fryktet. Jeg var takknemlig for hver km vi tilbakela i oppholdsvær.
Stien gikk mye opp og ned i små uttørkede elvedaler og små åser og daler. Landskapet, eller topografien, lignet på det vi tidvis gikk gjennom i Arizona tidlig i år, men vegetasjonen var selvfølgelig ulik. Tidvis var også likheten med Finnmarksvidda slående.
Etter hvert gikk stien gjennom myrpartier og vi kunne spise mye deilige multer. Disse partiene var selvfølgelig våte og vi ble fuktige på føttene.
Vi hadde flere korte pauser. På pausen etter 12 km kom det varslede regnet. Temperaturen var fortsatt høy så vi tok bare på oss ponchoene og gikk i shorts og t-skjorte.
Inger var uheldig og fikk ødelagt en av stavene hennes, så nå må hun gå med én stav.
Under vandringen var det flere elver som måtte krysses, noen på bru, mens andre klarte vi å krysse tørrskodd på steiner.
Etter 17 km kom vi til et stikryss på sørsiden av Balvatnet. Der startet Skaitidalen som går sørover. Én km nordøstover ligger Balvasshytta. Skulle vi fortsette å gå sørover i regnværet og ligge i teltet, eller skulle vi gå bort til hytta og overnatte inne, tørt og varmt. Klokka var bare halv tre. Inger ønsket å slippe unna regnet så da endte vi opp med å velge hytta.
Det røk av pipa da vi kom frem, altså var det folk der. Det var et tysk par som hadde søkt ly for regnet, men de skulle fortsette om noen timer.
Så kom en ung tysker vi hadde truffet tidligere. Han var våt og gikk i den minste hytta. Så kom enda et tysk par som ville slippe unna regnet. Disse var også våte. Og det kom enda en vandrer som tok inn på den lille hytta.
De fleste var våte, men Inger og jeg, som hadde ponchoer, holdt oss tørre, unntatt på beina. Alle var våte på beina.
Det ble en avslappende ettermiddag og kveld på hytta. Det ble en kortere etappe i dag enn planlagt. I morgen skal vi til Graddis Fjellstue hvor en stor proviantpakke venter, og Inger har lovet å stå tidlig opp. Det er meldt regn i morgen også.
Dagens etappe ble på 18 km.
Vi overnatter 600 moh uten mobildekning.
