Nordlandsruta dag 18, lørdag 3. august 2024.
Vi teltet med fin utsikt over Kjemåvatnet. Jeg var sliten og trøtt i går kveld, og etter middagen tok jeg en tidlig natt uten å skrive noe. I femtiden i morges våknet jeg og gjorde den. Det kom et solgløtt i sekstiden og det ble straks varmt i teltet. Det varte ikke så lenge, det var bare én sprekk i skydekket.
Det ble multer, etter deserten i går, sammen med Müslien til frokost.

Kvart over åtte var vi på stien. Yr hadde meldt at det var slutt på regnet og vi pakket gladelig ned regntøyet.
Vi var snart over skoggrensa og fikk den flotte utsikten over slake dalen og Lønstindan i vest med en bre.

Ruta gikk ned til Kjemåbekken som egentlig er ei elv. Der var det et stikryss. Høyre løp viste rute over elva, mens venstre løp var merket med «Alternativ rute ved flom». Det var ikke flom, vi kunne fint krysse elva tørrskodd på steiner, så vi valgte høyre løp.

Det var lettskyet noe blå himmel og sol, riktig flott, og vinden hadde vi bakfra, tailwind. Temperaturen hadde steget fra 13 grader ved teltet, til behagelige 17 grader. Det var en nydelig morgen.
Ruta steg svakt oppover den brede lyngkledde dalen. Noen reinsdyr gresset et stykke fremfor oss, men trakk selvsagt bort når vi nærmet oss.

Etter ca seks km gikk stien mot elva og vi krysset den tørrskodd på steiner. På andre siden møtte vi den alternative ruta som benyttes ved stor vannføring. Det ble en pause der med nøtter og jordbærterte før vi fortsatte.

Skydekket var nå blitt tettere og sola hadde vanskeligheter med å trenge gjennom dette. Mot øst, hvor vinden kom fra, så det ut til å være noen regnskyer, men det var ikke meldt nedbør.

I terrenget ble det mer og mer stein, og vi forberedet oss til den berømte steindalen ved Låpptåvággetjahtsa. Ruta steg svakt oppover og hele dalen ble en steinørken. Her og der var det små flekker uten stein, men ellers var det stein som var relativt lett å gå på. Vi er ikke uvant med sorten, og har man tatt ruta sørøst for Cáihnavaggihytta, skal det noe til for å bli skremt.

Like etter vannskillet, på kote 1088, tok vi lunch i ly bak en stor stein. Sola var nå helt fraværende og vinden kjentes merkbart. Vi har gått hele denne traseen på ski på vinteren totalt uvitende om hvordan underlaget var under det flotte teppe av snø.

Lønstindsvatnet ble så passert, og vi forberedet oss til nedstigning og en annen utsikt enn bare steinørken.
Nå kom vi til det stedet som på kartet var navngitt som Steindalen. Her var steinene av et annet kaliber, mye mindre. Landskapet endret seg også fra en slett dalbunn til et område som hadde vært tydelig påvirket av smeltevann og vannerosjon.

Stikrysset til Midtstua ble passert i det dalen ble flatere, færre stein og lettere å ferdes i.

Endelig kom vi på kanten ned mot den vakre Bjøllådalen som ligger i nord/syd-retning. Steinpartiet var passert, vinden forsvant og vi fikk utsikt ned mot Søndre Bjøllåvatn. Dessverre var lufta noe disig og skydekket var tett og ganske lavt så vi fikk ikke noe større vidsyn på alle fjellene fremfor oss, men vi kunne se noe av Svartisen.

Litt nede i den lyngkledde dalsiden la vi ut liggeunderlagene og tok en hvil mens vi så på en som fisket på østsiden av vatnet, noen hundre meter under oss.
Ruta traverserte så ned til platået sør for vatnet. Der ble vi møtt av en regnbyge. Så ble det regn i dag likevel. Jeg tenkte først at det bare var noen dråper, men vi så at det var skikkelig grått bak oss og tok på regntøyet da det tiltok i styrke. Selvfølgelig, da regntøyet var vel på sluttet det å regne. Det var bare en lokal regnbyge, men det ble vått i gresset og lyngen.

Vi beholdt regntøyet på til vi kom til brua over Bjøllåga. Brua krysser den store elva i en trang og spennende elvedal, nesten en canyon.

Saltfjellhytta, til Bodø og omegn Turistforening, ligger noen hundre meter bortenfor. Der var noen hyttefaddere i gang med utvendig maling etc.
Vi hadde til hensikt å ligge i telt, men ikke like utenfor hytta. Vi fant en fin morenerygg noen hundre meter etter at hytta var passert.

I går hadde vi multer til desert, og jeg hadde lovet Inger blåbær i dag. Vi fant to kopper blåbær som gjorde susen. Da jeg drev på med plukkingen ramlet jeg over ei stor flott multemyr. Det ble noen rett i munnen. Jeg kunne ha plukket flere kg multer der. Men det var blåbær som var på menyen i dag, så de fikk stå i fred.
Middagen ble som vanlig laget og spist ute. Jeg hadde akkurat krøpet inn i teltet og gjorde klar soveposen da det kom en ny regnbyge.

Dagens etappe ble på 19 km.
Vi telter 610 moh uten mobildekning.