Te Araroa -dag -1
Når jeg flyr innenriks i Norge sovner jeg som regel før flyet letter fra rullebanen. På turen til New Zealand fikk jeg irriterende nok ikke til å sove. Det ble bare slumring. Jeg trodde jeg skulle sove godt og lenge når jeg kom i et seng, men det ble underlig nok bare noen få timer med søvn begge netter i Christchurch.
Jeg kom på lørdag kveld og reiste nordover mot nordenden av øya mandag morgen. De fleste butikkene var åpen på søndagen og jeg fikk gjort de nødvendige innkjøp. Foruten proviant var det solkrem, gass til primusen og en ny lighter som sikkerhetskontrollen i Kina tok fra meg. I Europa var det ingen problemer med lighter. Gass til primusen var ikke lett å få tak i. Butikkene i sentrum var gått tom for slike. Jeg ble henvist til en butikk som lå nærmere tre km utenfor sentrum og hvilken buss jeg skulle ta. Kroppen har godt av bevegelse etter flyreisen, så jeg valgte å gå. Jeg var tross alt kommet hit for å vandre.
Det var vindfullt og kaldt i byen til å være sommer. En kald vind fra sør gjort at temperaturen ikke steg over 15 grader. Det ble allikevel anledning til litt sightseeing. Christchurch, med sine vel 300.000 innbyggere, er den største byen på South Island. Jeg er jo litt interessert i bygninger og jeg observerte raskt at mange bygninger hadde kraftige avstivninger, flere så ut til å være montert etter at bygningene var ferdige. Det var også mange nye bygninger.
Grunnen til dette var jordskjelv. I 2010 og 2011 ble området rammet av kraftige jordskjelv som ødela flere bygninger og drepte 183 mennesker. Mange bygninger måtte rives på grunn av skader og kun under halvparten av bygningene i sentrum ble stående. Sentrumsområdet er fortsatt ikke helt gjenoppbygd. Jeg stusset på de mange åpne, attraktive arealene i sentrum. Byggekranene vitnet om fortsatt gjenoppbygging.
Fra Christchurch ble det en 6 timers busstur nordover til Picton. Bussen gikk 07:30. Det var lite søvn i løpet av natta så jeg var tidlig på busstasjonen. Det var bra, for det viste seg at man burde booke billetter på forhånd. De hadde heldigvis fire billetter igjen, så jeg fikk kjøpe en av disse. Det lønte seg å være tidlig ute.
Bussen gikk til Picton, en liten by nord på øya. Derfra skal jeg i morgen ta båt til Ship Cove hvor trailen starter. Det blir gjerne litt logistikk før man kommer seg til startpunktet på slike vandringer. I morgen starter selve vandringen. Det jeg gleder meg mest til er å bli litt fysisk sliten, i håp om at jeg får sove hele natten. Jeg var innom et apotek og fikk noen reseptfrie tabletter som kanskje hjelper. Jeg får ha tro på det. Det er utrolig hva tror kan få til. Jeg satser i det minste på placeboeffekten da.
