Te Araroa, dag 1, tirsdag 14.01.25.
Første dag på trailen. Jeg overnattet på et form for vandrerhjem i Picton. Vi var fire på rommet og det gikk helt fint. Jeg delte rom med tre studenter fra Australia. 215 for én natt. Hadde det vært mulighet til å ligge i telt på stedet hadde jeg valgt det. Jeg sov faktisk syv timer i natt. Om det var på grunn av tablettene jeg kjøpte, vet jeg ikke. Jeg er i alle fall fornøyd med det resultatet.
Fra Picton må man ta båt til Ship Cove hvor trailen starter på South Island. Det er en båttur på ca 75 minutter og jeg hadde kjøpt billett til avgangen kl 08. Denne nordlige delen av South Island består av fjorder og mange øyer med høyder opp til ca 500 moh. Alt er dekt med tett grønn skog. Ship Cove ligger på en lang, smal halvøy og jeg skal vandre på denne halvøya i 2-3 dager.
Kvart over 9 ble jeg satt i land på kaia i Ship Cove. Det er ingen bygninger der, kun ei kai. Det var 6-7 andre dagsturturister som også ble satt i land, men ingen andre TA-hikere. På kaia ble jeg møtt av et orkester av sikader fra skogen i den bratte fjellsiden. Det var ikke vakkert. Først trodde jeg det var tinitusen jeg har i ørene som var blitt ekstra sterk fra støyen i båten. Frekvensen var nesten den samme, men den var litt dypere. Jeg måtte vri på hode for å sjekke om lyden kom fra utenfor hodet mitt, og det gjorde den. Heldigvis, vil jeg si.
Trailen steg 250 høydemeter opp gjennom en jungeltett skog før den flatet ut.
TA følger i starten en trail som heter Queen Charlotte Track. De er sammenfallende de tre første dagene. Trailen er bred og kan kjøres med ATW. Dette er som «walk in the park» i forhold til det som kommer senere, om en knapp uke. Jeg får nyte det mens jeg kan. Det er fint å få et relativt lett parti i begynnelsen av vandringen. Skogen var som nevnt tett, og det var ingen utsikt foruten på utsiktspunktene der skogen var ryddet.
Etter syv km kom jeg til Reslolution Bay der det er en lodge. Jeg gikk innom for å kjøpe noe kald drikke. Temperaturen var atskillig høyere enn den har vært de siste dagene. Nå var det 22 grader og riktig sommerlig. Det behøver ikke bli varmere, da blir det tyngre å vandre.
Det var ingen andre TA-hikere å se, kun noen dagsturturister. Disse blir kjørt ut med båt og hentet på ettermiddagen. Til gjengjeld så jeg mange wekas, disse brune fuglene på størrelse med en høne. Føttene er store og de er ikke redd for mennesker. Ser de sitt snitt til det stjeler de maten din.
Når jeg vandrer sammen med Inger er det hun som bestemte tempoet. Når jeg går alene har jeg en tendens til å gå for fort og ta for få, og for korte, pauser. Jeg prøvde å være oppmerksom på dette i dag, og klarte det til en viss grad.
Det ble en lengre pause etter 19 km. Det er kun lov å telte på campingplasser på Queen Charlotte Track, og man må booke på forhånd. Jeg hadde booket på Camp Bay Campsite etter 28,5 km. Det var en håndfull telt der da jeg ankom og jeg ble ønsket velkommen av verten.
På campingen traff jeg et dansk par på min alder, Solveig og Peter. De vandrer også TA og hadde vandret North Island. Vandring deres startet i oktober. Dette er deres første lange vandring. Det kom også et tysk par som også vandrer hele TA. De hadde vandret PCT I 2019.
Jeg har ikke sett andre dyr utenom fugler som det er mange av. De lager de merkeligste lyder. Sikadene var i kolonier i skogen og lyden var øredøvende.
Det ble 29 km i dag og jeg telter uten mobildekning
