Te Araroa dag 14, mandag 27.01.25.
Som vanlig var jeg først oppe av senga da klokka til engelskmannen i køya over meg ringte, kl 06. Jeg spiste raskt frokost, pakket sekken og gjorde meg klar til å vandre. Men jeg skulle en tur innom do før jeg gikk. Det er bedre å sitte på utedo enn i hockey ute i skogen. I dag var det dokø. Det var også en kald og rå morgen, kun 8 grader. Da kan det faktisk være en fordel med dokø; doringen er fortsatt varm, og ikke iskald, når det er din tur.

Dagens mål var St Arnaud. Det lille tettsted med 150 innbyggere hvor det er en bensinstasjon med dagligvarer og liten kafé. På andre siden av gata er det en lodge. Der har jeg booket overnatting. Jeg fikk gjort det i går kveld da jeg gikk en liten tur for å få mobildekning.

Det går en grusvei fra Red Hills Hut og ned til riksveien. Det er en strekning på 7 km inkl litt sti i skogen.
En knapp halvannen time senere var jeg på riksveien. Klokka var 08, og nå skulle jeg haike inn til St Arnaud, en strekning på 11 km. Det var svært lite trafikk på veien, og jaggu begynte ikke det å regne også.

Etter én time og ett kvarter stoppet det endelig en bil. To unge franskmenn i en liten japansk varebil. De bodde i den, og en shorts, som var vasket, var festet på venstre speil til tørk. Det satte standarden Det var kun seter fremme i bilen, og de skviset meg inn slik at vi satt tett sammen alle tre. Det var ikke bilbelter i bilen. Jeg så i alle fall ikke noen, og ikke brukte de det heller.
Jeg hadde sekken min fremfor meg, som en airbag. Bilen var gammel, med dårlig fjæring og støtdempere, og jeg ble faktisk litt bekymret. De skulle ikke helt frem til St Arnaud, men svingte av 2,5 km før tettstedet. Det gjorde meg ikke noe, jeg var glad for å være ute av bilen, men samtidig takknemlig for at de tok meg med. Det ble en spasertur inn til tettstedet.

På bensinstasjon ble det en BLT til lunch, klokka var så vidt passert 10. Innsjekkingen på lodgen var ikke før kl 14. Jeg fikk likevel tilgang på det felles kjøkkenet. Vannfilteret mitt er nærmest tett, og jeg prøvde å ordne dette uten å lykkes helt. Jeg fant et gammelt filter i en hikerbox som jeg tok. Det så ut til at det var bedre. Nå har jeg tilgang på Internett og jeg bestilte nytt filter til Arthur’s Pass, hvor jeg vil være om ca 8 dager. Jeg prøvde også å bestille et par nye sko dit, men firmaet ville merkelig nok ikke godkjenne adressen.

I lodgen ble det som vanlig en god dusj, barbering, samt vask av klær. Så skal det provianteres, man snakker med andre hikere, og tiden flyr.
18:30 hadde jeg avtalt med hollenderne, Mark og Ronald, at vi skulle spise middag sammen, og det ble trivelig.
Jeg fikk også etterfylt gass på både min og Ronalds gassbokser. Jeg fylte fra halvtomme bokser vi fant på kjøkkenet på lodgen.

I morgen er det tilbake på trailen. Richmond Range, som jeg nå har gått gjennom, regnes som den tyngste og mest utfordrende delen av TA på South Island. Vi får se hva neste seksjon bringer. Værmeldingen tilsier at været ikke blir så bra. Det kan til og med bli litt snø i høyden.