Te Araroa dag 19, lørdag 01.02.25.
Jeg overnattet i et aneks på Boyle River Outdoor Education Senter. Jeg var eneste TA-hikeren der, og var alene i annekset.
Det var mye som måtte gjøres i går kveld når jeg også hadde WiFi. Jeg hadde ikke WiFi i annekset, kun litt dårlig 4G, så jeg måtte ut mot hovedbygningen for å få tilgang. Litt ergerlig.
Klær, utstyr og kropp skal ettersees, regninger skal betales, mail skal besvares i tillegg til publisering på både FB og Neverstophiking.com. Logg skal skrives. Så skal man planlegge neste etappe. Det ble ikke tid til å lese nyheter. Jeg var ikke i seng før litt etter kl 22.
Senteret ligger bare 100 m fra Highway 7, og jeg hørte lastebiler som passerte i grålysningen.
Jeg hadde det ikke travelt i dag, så jeg orket ikke stå opp så altfor tidlig til meg å være. Klokka var 07:30 da jeg forlot senteret.
Første del av dagens etappe har to alternativer. Den 11 km lange strekningen fra senteret og sørover kan enten gjøre på sti på vestsiden av Boyle River, eller man kan følge highwayen på østsiden av elva. Jeg fryktet litt fuktige partier på stien, jeg er lei av å være våt på beina, så jeg valgte highwayen.
Mange hitch hiker denne strekningen, og jeg prøvde meg i veikrysset. Det kom ikke mange biler, og jeg holdt på å bli spist opp av sandflys. Jeg begynte derfor å gå langs veien, og strak tommelen ut da de få bilene passerte. Etter fire km stoppet det faktisk en bil, og jeg fikk sitte på til Harper Pass Finish Point. Det var 7-8 km dit. Derfra krysset jeg etter kort tid Boyle River på bru, og traff stien på andre siden.
Stien dreide etter én km mot vest og fulgte nordsiden i dalføre hvor Hope River renner. Nå gikk trailen i skog, men ikke så tett som skogene lenger nord. Denne var mer åpen med høye trær og ikke den tette underskogen.
Etter knappe 10 km kom jeg til Hope Halfway Hut. Det er en liten og primitiv hytte, mer som et shelter. I hytta var det to jegere, far og datter, som gjorde seg klare til å forlate. De jaktet hjort og svin, og hadde skutt et svin som de hadde lagt lenger oppe i skogen.
Det ble lunch på meg der før jeg fortsatte til dagens mål som var Hope Kiwi Lodge. Den lå vel 7 km videre opp i den slake dalen. Etter én km tok jeg igjen jegerne. De hadde tunge sekker.
Stien hadde flere gjørmete partier som jeg elegant kom over, men særlig ett parti var vanskelig. Gjørmen lå ned i myra og jeg klarte å tråkke i et slikt myrhull. Den nyvaskede skoen og sokken var nå helt sort av tykk gjørme. Jeg bannet og gikk ned til elva og lot denne fjerne gjørmen. Det ble heldigvis ikke flere slike uhell.
Det ble en relativ kort og lett dag på meg i dag, og jeg sto imot fristelsen på å gå videre. Jeg har nylig hatt noen lange dager så de er greit med en litt rolig dag.
Dagens etappe ble på 21 km og 523 høydemeter.
Etter totalt 21 km vandring ankom jeg Hope Kiwi Lodge kl 13:15. Hytta var stor og romslig, og jeg var dagens første vandrer. Navnet kunne tyde på at det var en lodge, men det var en vanlig DOC-hytta laget av tømmer.
Skoene ble vasket i nærmeste elv og satt til tørk.
Det var overskyet først på dagen. Så kom det faktisk litt regn før skyene forsvant neste helt, og det ble riktig flott.