Te Araroa dag 41, lørdag 22.02.25.
Jeg lå i teltet under de store, gamle trærne på Mavora Lake Campsite. Det blåste hele dagen i går, men vinden pleier å stilne av på kvelden. Det gjorde den ikke nå, tvert imot, den økte litt og varte neste hele natten. Jeg lå i teltet og hørte tørre greiner slå mot hverandre i trærne over meg, og var litt bekymret for at de ville knekke og falle ned på teltet. Heldigvis ble det ingen nedfall.
Trærne gjorde det slik at det ikke ble dugg eller kondens på teltet. Vinden hadde nok også noe innvirkning på det.
Kl 07:05 var jeg i vandringen. Temperaturen var 11 grader og det var overskyet. Det skulle bli noe regn også i dag i følge værprognosene jeg fikk for tre dager siden. Det har ikke vært mobildekning siden Queenstown, men i morgen er det ventet at det vil bli noe dekning.
Like etter campsiten krysset trailen Mavora River på hengebru, og gikk i skogen på høyre side av elva nedover dalen til jeg kom til South Mavora Lake. Denne innsjøen er vel 3 km lang. Ved sørenden av sjøen var det en hengebru som ga adkomst fra fra grusveien på andre siden av sjøen.
Trailen fulgte så igjen høyre side av elva.
Elva rant bedagelig og lydløst nedover det flate landskapet, og stien var lett å gå på.
Så ble stillheten brutt, og jeg kunne høre at det var en elv. Landskapet endret seg og stien var ikke lenger så lett å følge.
For noen få år siden har det vært en skikkelig storm som har laget «gater» i skogen av nedfallstrær. Trailen var ryddet nå, men mengden av trær som var ramlet ned var betydelig.
Etter 14 km vandring kom jeg til et stikryss i skogen, og jeg tok en matpause. Ved stikrysset var det en hengebru som førte til grusveien på andre siden av elva. Den offisielle trailen fortsatte på høyre side. Her hadde jeg to valg; følge trailen som etter hvert gikk i høyt gress og noe ulendt terreng, eller følge grusveien. Trailen ville treffe grusveien etter 18 km. Det ville også være mulig å komme seg fra veien til trailen flere steder.
Jeg tok en sjanse, og valgte veien, selv om jeg ikke liker å gå på vei.
Området jeg nå var i er farmland, og her er mye sau. Jeg passerte en innhegning der det var flere tusen sauer som alle var nyklippet.
Langs ved grusveien, mellom veien og gjerdene, var det et parti med gress. Der hadde sauene gått, i tusentall, når de ble flyttet mellom de ulike innhegningene. Noen steder var det 8 sauestier i bredden. Jeg slapp å gå på selve veien, jeg kunne gå på disse stiene, og vandringen var faktisk fin. Trafikken på veien var minimal. Jeg hadde musikk på øret og riktig koset meg mot alle odds.
Etter 10 km langs siden av veien, ser jeg en pickup stå med bremselysene på et godt stykke fremfor meg. Like før jeg kommer frem til bilen, snur den og kjører opp dalen igjen. Hva var det han drev på med? Det var ingen ting av interesse å se på der. Mobildekning. Kanskje det var mobildekning der. Jeg sjekket, og ganske riktig. Ett strek med 4G. Jeg tok en pause der og sjekket værmeldingen og fikk bla publisert på FB.
Etter 15 km langs veien ble det en ny pause. Nå var det blitt litt sol, og jeg la meg ned i skyggen av en stolpe til en kraftledning. Selvfølgelig duppet jeg av når jeg la meg ned slik. Vinden gjorde at sandflys ikke plaget meg.
Etter denne pausen var det slutt på sauestiene, og jeg måtte gå på selve veien. Ikke noe morro.
Etter nærmere 19 km langs veien kom jeg til det punktet hvor trailen treffer veien, og følger denne i nesten 20 km.
Jeg hadde nå vandret 33 km og var kommet til det punktet jeg hadde satt som dagsmål. Nedenfor veien var det mulighet for å sette opp noen telt, men det var ingen skygge og klokka hadde så vidt passert 14. Jeg ønsket ikke å slå opp teltet nå i solskinn. For det første sliter UV-strålene fra sola på teltet, og for det andre blir det for varmt til å være inne i teltet. Jeg satte meg i veikanten og vurderte hva jeg skulle gjøre. Heldigvis holdt vinden sandflys borte.
Mange vandrere drar herfra til byen Te Anau, ca 40 km mot vest. Det var ikke med i min plan, men kanskje jeg skulle prøve å komme meg dit. Jeg satt i veikanten og strakte ut tommelen for de få bilene som passerte. Fikk jeg ikke lift, kunne jeg like godt sette opp teltet senere på kvelden.
Etter nesten én time kom det faktisk en bil som stoppet. Det var en ung tysker som sammen med sin mor var på road trip, og de skulle til Te Anau.
Jeg hadde ingen plan da jeg kom frem. Dette var bare et innfall. Stedet ligger fint til ved den store sjøen Lake Te Anau.
Etter litt leting fikk jeg napp på siste ledig seng på Lakefront Backpackers. Det ble en liten runde rundt i sentrum, en fiskemiddag, og litt småhandling av godsaker før jeg returnerte til Backpackers.
Selvsagt ble det vask av kropp og litt klær.
Jeg har bestilt plass på en transport tilbake på trailen igjen i morgen kl 07.
Dagens etappe ble på 33 km og 380 høydemeter.