Te Araroa dag 42, søndag 23.02.25.
Jeg nådde dagsmålet mitt tidlig i går, og fikk et plutselig innfall på å hitch hike til Te Anau. Byen er jo et typisk turiststed, det burde jeg jo ha tenkt meg. Byen kan imidlertid også være et godt utgangspunkt hvis noen ønsker å ta dagsturer, eller turer på 3-4 dager i området.

På Lakefront Backpackers lå jeg på et fire-mannsrom. Rommet hadde ei køyeseng og to enkeltsenger. Jeg hadde enkeltseng. I den andre enkeltsenga lå det en amerikaner på rundt 60 år. I køyesenga lå Terry, en amerikaner i 50-årene fra Colorado, og oppe lå en ung tysker.
Vi var alle i seng litt over kl 22, og amerikaneren i enkeltsenga sovnet først.

Like før midnatt våknet jeg av at han snorket svært høyt. Han lå på ryggen, og kroppen ristet når snorkingen ble for voldsomt.
Jeg fikk ikke sove, og jeg så at Terry heller ikke sov. Han leste på mobilen. Jeg ble liggende våken og fryktet at jeg ville ligge slik resten av natta. Jeg sto opp og gikk opp til oppholdsrommet, vi lå i underetasjen, for å se om jeg kunne ligge der. Det virket mulig.
Jeg gikk ned for å hente sengetøyet. Da jeg begynte å rulle sammen dette bestemte jeg meg for å prøve en annen løsning først.
Jeg gikk bort til snorkeren, vekket han, og spurte om han kunne legge seg på siden, og ikke på ryggen.
Han skjønte problemet, unnskyldte seg, og la seg på siden.

Da jeg ruslet tilbake til min seng hørte jeg Terry hviske -Thank you!
Det ble ikke mer snorking, og vi fikk alle sove. Noen vil kanskje synes det var uhøflig av meg, men både han, og vi andre fikk en bedre natt.

Kl 06:45 skulle jeg være på kontoret til transportfirmaet. De hadde en minibuss som gikk daglig til Queenstown, og den passerer trailen ved Princhester Road hvor jeg skulle. Det var fortsatt mørkt da jeg gikk til bussen, og temperaturen var lav. Jeg gikk med fleecen på og hetten over hodet.

Det ble opprop av passasjerene, vi måtte bestille billetter på netter, før vi gikk inn i bussen, og bagasjen ble lagt i en tilhenger. Bussenavgangen var 07.

Det var ca en halv times kjøring til der jeg gikk av, som eneste passasjer. Sola var kommet opp, men ikke ned i dalen jeg skulle vandre opp i. De første seks km til Lower Princhester Hut gikk på grusvei gjennom farmland. Det var mye sau og kyr i området, og veien krysset flere porter.

Jeg gikk i fleecen hele veien og tippet at temperaturen bare var 4 grader, men termometeret viste 8 grader.
Grusveien endte ved hytta som lå i skogkanten. Jeg tok en pause der og spiste litt bakevarer jeg kjøpte i går. Jeg hadde også kjøpt en pakke sandwich, men den hadde jeg irriterende nok glemt i kjøleskapet på hostellet.

Så var det ut på vandringen igjen. Jeg kjente at jeg ikke hadde den beste dagen i dag. Kroppen var ikke sliten, men det var ikke mye energi. Det var jo en lett dag i går, så jeg burde ikke være sliten, men noen dager er kroppen tyngre enn andre dager.

Dagens mål var Aparima Hut etter 23 km. Strekningen videre frem dit ville være tung og krevende. Det var ikke så mange høydemeter, knappe 900. men terrenget og stien var tung å følge. Tidvis var det tett urskog med bratte stigninger. Så var det all gjørmen da. Dette er vel den strekningen jeg har hatt hvor det har vært mest gjørme på.

Trailen vekslet mellom skog, hvor det var mye gjørme, og åpne enger hvor det var våt myr. På de åpne engene var det også svært høyt gress i tuer. Der var det nesten ikke mulig å se stien, og gresset var like høyt som pålene som viste retningen. Det var bare hodet mitt som stakk over gresset.
I dette høye gresset var det også våte partier, i tillegg til små bekker som man ikke oppdaget før man holdt på å tråkke eller ramle ned i dem.

Fremdriften var svært lav i forhold til tidligere dager. I det hele tatt var det en tung etappe, og jeg var glad den ikke var så lang. Jeg prøvde å ikke bruke for mye energi og krefter, og beregnet å være fremme ved hytta før kl 15. Det betydde at jeg egentlig hadde god tid.

På de siste to km var stien fin å vandre på. Motivasjon min var selvsagt større nå som jeg var så nær enden av dagsetappen, og tempoet økte

Kl 14:15 var jeg fremme ved Aparima Hut som dagens første vandrer. Senere på ettermiddagen kom det seks vandrere, men bare to av disse overnattet inne i hytta. Det var faktisk også en eldre hytte på plassen, og to overnattet i den, mens et par lå i et telt.

Været var halvskyet hele dagen, og temperaturen ble ikke mer enn 15 grader.
Jeg håper dagsformen min er bedre i morgen.
Dagens etappe ble på 23 km og 890 høydemeter.