AZT dag 10, søndag 24. mars 2024
Km 114,5 – 141,4
Vi sovnet før kl 21 i går kveld. Jeg våknet litt over kl 23 og var svært varm, nesten svett. Det var 9 grader og jeg tok av meg fleecen og åpnet nedre del av glidelåsen på soveposen.
Ved midnatt kom regnet. Først litt forskjellig, for så å holde opp. Så kom det etterhvert mer, men ikke direkte styrtregn selv om det var kraftig nok i vinden. Temperaturen falt og i firetiden frøs jeg og jeg måtte ta på mer klær. Men jeg frøs fortsatt. Merkelig, det var kaldt nede i soveposen. Jeg hadde glemt å lukke glidelåsen!
I femtiden var det null grader og nedbøren kom som sludd og haggel. Dette så ikke ut til å bli en fin dag.
Ved soloppgang vurderte vi om vi skulle ta det rolig til nedbøren ga seg. Plutselig så vi et solgløtt. Skyene løste seg opp og nedbøren sluttet. Vi begynte å gjøre oss klare til å rigge ned. Inne i teltet var det et fint lag av sand som vinden hadde blås inn. Teltet har store ventilasjonsflater som ikke kan lukkes.
Klokken 08:30 var vi i vandringen. Det var kaldt, tre grader og vind. Vinden kom heldigvis fra sør så vi hadde den for det meste bakfra.
Vi hadde sett oss ut Kentucky Ranch, etter vel 9 km som første stopp. Det er en nedlagt Ranch som National Forest nå disponerer. Det er en åpen bygning man kan gå inn i. Vi gikk inn for å spise og traff så en som jobbet frivillig for National Forest. Han var hyggelig og spandere kaffe på Inger.
Like før vi skulle gjøre oss klare til å gå videre så jeg en trivelig hiker, Forest, som vi traff på TerraSol forleden dag. Han er opprinnelig fra Seattle, men bor nå i Utah. Jeg åpnet døren, ropte på han og vinket han inn.
Vi drøyde litt før vi gikk ut i vinden igjen.
Det blåste kraftig hele dagen og temperaturen kom på det meste opp i 7 grader. Vi fryktet regn, men bygene som kom med nedbør hadde heldigvis bare snø og haggel. Det blir man ikke så våt av som regn.
Vi gikk et stykke på en grusvei og det kom en bil kjørende. Sjåføren stoppet, åpnet vinduet og spurte om vi ville ha vann. Vi tok i mot to halvlitersflasker. Vi møter bare hyggelige og hjelpsomme mennesker.
Vi hadde planlagt å gå 25 km i dag og begynte å speide etter en vindstille teltplass etter 23 km. Det er ikke så lett å finne teltplass. Spesielt ikke en vindstille plass i denne vinden. Etter 27,5 km fant vi en plass som lå litt lunt til. Den var slettes ikke vindstille, men nå orket vi ikke gå lenger. Det er ikke vindstille noe sted.
Vi passerte to WaterCache i dag. Det er skap med vanndunker eller flasker. Det er frivillige fyller opp disse slik at hikere kan få vann. Fantastisk.
Selv om det blåste og kom haggel og snøbyger var været bedre enn vi hadde fryktet. Uværet har ennå ikke gitt seg. Det skal vare to dager til.
Vi telter 1500 moh og har ikke mobildekning i kveld heller.
