AZT dag 13, onsdag 27. mars 2024
Km 193 – 218
Vi hørte ingen cyoter i natt eller i morres, men vi hadde to duer som korret i to trær på hver side av teltet i grålysningen.
Selv om vi teltet under 1100 moh hadde vi to kuldegrader i natt. Vi har hatt frost så å si hver natt på turen. Inger er lei av disse frost netterne. For min del går det greit.

Klokken kvart over 7 var vi på trailen. Solen kom akkurat over åsen i øst da vi startet og det var ikke en sky på himmelen. Det så ut til å bli en fin dag. Jeg liker spesielt godt vandringen tidlig på morgenen rett etter soloppgang selv om det er litt kjølig da. Luften føles klar og fin, kroppen et uthvilt og sekken føltes ikke så tung da. Og så er det lyset. Den lave solen gir ett gult varmt lys med duse skyggepartier. Etter hvert som man vandrer endrer lyset seg. Det blir også varmere og man tar av seg plagg etter plagg. I dag endte vi opp med kun t-skjorte og shorts. Selv det ble varm. Det var stor kontrast til natten med kuldegrader.

Vi så stadig flere av disse Saguaroene, kaktusene med armer. Den ene mer fantastisk enn den andre.
Etter 10 km krysset vi en liten elv hvor vi fylte vannflaskene. Like etter elven kom vi inn i Saguaro National Park. Parken har utrolig mange kaktuser av typen Saguaro. Nå begynnte også den 900 meter høye stigningen opp mot Grass Shack Campground på Mica Mountain. Det er kun to plasser det er lov å telte på sørsiden av Mica Mountain. Vi velger den første. På den andre ligger det snø på bakken. Campgrounden vi går til ligger 1610 moh og toppen av Mica Mountain er 2627 moh. Vi skal over den snødekte toppen i morgen.

På vei opp til Campgrounden ble vi stoppet av en vakt fra nasjonalparken som skulle kontrollere om vi hadde alle tillatelsene i orden. Det er en avgift, Park Fee, på $15 per person for å besøke parken. Så er det en avgift på $8 for å overnatte i telt på Campgrounden. Jeg fikk mobildekning tidligere på formiddagen og fikk ordnet alle disse tillatelsene da. Vakten takket så mye da jeg viste han det på telefon.

Så fortsatte vi videre oppover gjennom en skog av kaktuser. Sekkene var tunge. Jeg syntes den var tung da vi ankom Colossal Cave i går. Der hadde vi en eske med proviant som var diger. Både betjeningen og de andre hikerne måpte da de så den store esken. Tung var den også, men så var det jo proviant til to personer.

Vi hadde sendt den fra Phoenix før vi startet vandringen. Blant tortillas, sjokolade, granola, frysetørket middager, nøtter, proteinbarer, vitaminer, Nutella, osv lå det også et par splitter nye, rene Darn Tough sokker som vi fikk fra Ariel Christensen. Thank you so much, Ariel.
Jeg klarte utrolig nok å stappe alt unntatt Nutella i sekken. Nutellaen la vi i hikerboxen.

Sekken, som var 19,3 kg da vi forlot byen Patagonia for noen dager siden, var nå enda tyngre. Det kjentes da vi gikk opp stigningen. Vi tok pause for hver hundrede høydemeter. Det ga fin anledningen til å beundre kaktusene.
Temperaturen var godt opp på 20-tallet og vi ble litt svette. Den tørre luften i ørkenen gjør at svetten fordamper nesten med en gang slik at man blir ikke våt av svette.
Jeg kunne likevel merke litt svettelukt av merinoull t-skjorten min. Den har jeg brukt i, nei, jeg vil ikke si hvor mange dager. Jeg sa til Inger at jeg skal vaske den i elven vi kommer til å krysse om en stund. Inger var helt enig. Kommentarer overflødig.
Vi får ikke bruke vaskemiddel når vi vasker i elver og vatn. Merinoull blir likevel ren og luktfri når vi vasker dem i elver. Det har vi god erfaring med.

Klokken 17 kom vi opp til Campgrounden. Der møtte vi Forest, Ryan og en voksen amerikaner fra Alabama. Det ble et hyggelig gjensyn.
Vi rigget telt, filtrerte vann og spiste middag mens vi pratet sammen.
Etter soloppgangen 18:38, i det vi var i ferd med å krype inn i teltet, kom det fem hikere til på Campgrounden.

Alle hikerne her er spente på morgendagen når vi skal opp på det snødekte Mica Mountain. Vi krysser fingrene for at det går greit.

Vi telter 1610 moh uten mobildekning.