AZT dag 15, fredag 29. mars 2024
Km 243 – 275
I natt hadde vi den varmeste natten hittil. Det ble ikke kaldere enn 3 grader. Jeg lå første del av natten med glidelåsen på soveposen åpen.

Mens jeg pakket sekken i morges inne i teltet kjente jeg at jeg måtte på do. Jeg hadde tenkt å holde meg til pakkingen var ferdig, men det kom litt gass først og da blir det dårlig stemning i teltet. Det var bare å komme seg ut.
Jeg ba Inger finne frem dopapir og spaden, men hun kunne ikke finne spaden. Vi må ha mistet den i går. Spaden, som er av titan, er liten, sterk og lett. Den bruker vi til å grave et hull når vi skal gjøre stort. I dag måtte jeg brukte en pinne. Heldigvis var jorden forholdsvis løs og kabelen ikke lang og fast.

Vi var på trailen kl 07. Ryan og hikeren fra Alabama var allerede gått. Vi bruker en times tid fra vi, eller Inger vekkes, til vi er på trailen. Da jeg gikk alene på PCT brukte jeg under en halvtime.

Det så ut til å bli en varm dag, så vi gikk i shorts fra starten av selv om det var godt under 10 grader. Etter kort tid gikk vi i t-skjorten.

Vi gikk gjennom et flott og variert landskap. Det vekslet fra frodige grønne enger til tørre karrige underlag. Landskapet bølget og vi gikk opp og ned av åser, krysset den ene lille dalen etter den andre.

På toppen av en stigning sto det to menn med hvert sitt muldyr. De hadde skikkelig cowboy-antrekk med lær-leggings og det hele.
Jeg tok frem telefonen for å ta bilder, men så kom jeg på at det er mange som ikke liker å bli fotografert, så jeg spurte;
-Is it ok to take a picture?
-Absolutly, svarte den ene med overbevisende og bred amerikansk cowboy-stemne.
-I can take a picture of you two and the mules, så han og nærmest tok fra meg telefonen og ba oss posere. Karene jobbet med trailen og var riktig hyggelige.

Vi gikk så ned i neste dalføre og krysset Catalina Highway. Der var det en WaterCache og et slags campingområde for biler og vogner. Det var mange dagsturvandrere og turister der. Det var stor kontrast fra den stillheten vi kom fra. Mens vi sto der kom det en bil fra National Forest og sjåføren gikk ut og spurte om vi skulle vandre opp til Summerhaven.  Vi bekreftet dette.
Sommerhaven ligger svært høyt like ved Mount Lemmon.  Han anbefalte oss å ikke gå fordi det skulle komme en storm med lave temperaturer og snø. Vi var klar over det. Jeg hadde litt mobildekning tidligere på dagen og sjekket på flere værmeldinger at stormen kommer søndag formiddag. Vi planlegger å komme dit i morgen, lørdag ettermiddag. Det ville bli to tunge etapper.
Det ble litt frem-og-tilbake. Inger og jeg diskuterte alternativer. Inger ble litt motvillig med på at vi fortsetter. På Summerhaven har vi også en pakke med middager.

Vi fylte vannflaskene fra WaterCachen selv om det var mange bekker og elver. Det er mye kyr her og de drikker og skiter i elvene. Vi ser som regel store ku-kaker som ligger i vannet.

Etter 25 km kom vi ned i en ny avsidesliggende dal med en elv. Vi var svært slitne begge to og jeg foreslo en pause med inntak av mat. Stemningen var laber, men det gjelder å holde motivasjonen og motet oppe. Det var nå 5 km igjen til det som skulle være dagens mål.

Etter pausen kastet vi sekkene på ryggen igjen og gikk videre. Nå var det straks lettere å gå. Kreftene var kommet tilbake og det gikk riktig radig over et pass og ned i nok en ny dal. Dette var en fjelldal med bratte vegger og vi ser granitten. Nå var vi i fjellterreng. På andre siden av dalen så vi mange kaktuser av typen Saguaro.

I et dalkryss etter 30 km, som var dagens mål, skulle vi telte. Vi forventet å finne Ryan der, men plassen var tom. Det var en teltplass etter 31 km og vi fortsatte til den. Der var det to familier. De mente det var en teltplass under én km lenger oppe i dalen. Inger foreslo å fortsette. Hun hadde virkelig fått krefter igjen. Vi fant ingen plass etter én km og vurderte å telte like ved stien på en ugunstig, men beste plassen vi fant. Mens vi satte sekkene fra oss kom det hissige bier. Inger ville fortsatte og det gjorde vi selv om det lakket faretruende fort mot kveld.

Vi kom så til en elv. De elvene vi tidligere hadde krysset hadde vi krysset tørrskodd på steiner. Denne måtte vades.
Vi fant etter hvert stien på andre siden og kom etter kort stykke frem til stedet hvor den virkelige stigningen opp dalsiden startet. Der gikk det også en sti ned til elven. Vi prøvde denne og traff et par som hadde teltet ved elven. De opplyste at det var mulighet til å sette opp et telt 70 meter lenger oppe ved elven.

Vi fant stedet og det var ikke noe tvil om at dagens vandring var over. Teltplassen var ikke spesielt god. Faktisk den dårligste vi har hatt på hele turen. Det var litt skrått, men nå måtte vi telte. Det ville være mørkt om en knapp time.
Vi rigget teltet, madrasser, filtrerte vann, laget middag. Det var blitt mørkt da middagen var spist.

Vi var begge forundret over hvor vi fikk kreftene til å ta siste del av etappen. Vi gikk flere km enn det som var dagens mål.

Temperaturen lå i dag midt på 20-tallet. Da vi krøp i soveposene var det fortsatt 15 grader. Vi forventer ingen frost i natt.
I morgen får vi mye stigninger og skal opp i snø. Planen er å komme til Summerhaven, hvor det også er snø, og så komme oss av trailen mens uværet raser. Vi må på en eller annen måte få transport fra Summerhaven og ned til Tucson, helst i morgen. Hvordan vet vi ikke, men det vil vel ordne seg.
Vi telter 1160 moh uten mobildekning.