AZT dag 20, onsdag 3. april 2024
Km 362,4 – 396
Vi sov gjennom hele natten. Men vi våknet til cyoter i tre-tiden. Det var ikke den vanlige hylingen. Dette var mer bjeffing og ikke så svært langt bortenfor teltet.

Det ble ikke kuldegrader i natt. 3 grader var det laveste. Til gjengjeld ble det mye kondens både innvendig og utvendig. Vi har aldri hatt så mye kondens tidligere på denne turen.

Vi var på trailen klokken 06:45. Etter knappe 100 meter så vi flere kaniner. De hadde tydeligvis overlevde cyotenes jakt i natt.

Været var flott. Vindstille og ikke en sky på himmelen. Temperaturen steg opp til 23 grader og det ble varmt når også solen skinner. Når det blir sommer her vil 23 grader betraktes som kaldt.

I dag var det Inger som fikk kjenne på piggene til en kaktus. Hun gikk nær en kaktus og fikk en av disse ballene med pigger i hånden. Ballen er ikke lett å fjerne. Jeg brukte spissene på stavene for å fjerne den. Selv da rullet den litt og laget nye hull i huden. Det ble litt blod som med meg i går, og heldigvis gikk det bra med henne også.

Vi fylte litt vann fra en åpen tanke etter kun 1 km. Vannet så ikke særlig innbydende ut, men det var ikke bedre få det.

Også i dag bølget landskapet rolig. Vi så flere kaniner. Noen med hvit bak og noen med grå eller sort. Også fugler var det mye av i dag. Noen kurrer som duer, men vi så ingen duer. Til gjengjeld så vi en helt rød fugl med topp på hodet.
Det var mange innsekter, men disse var ikke plagsomme. Vel, det eneste var denne bi-svermen som plutselig var rett over hodene våre da vi vandret. Svermen laget en utrolig høy summelyd.
Apropo lyd, det var en fugl som hadde en lyd som var identisk med en ringelyd fra en telefon.

Vi tørket teltet på den første matpausen. Det var klissvåt av kondens. Teltet må tørkes på både bunn og tak, innvendig og utvendig.

Etter 15 km kom vi til en regnsamler som samlet regn i en stor trakt og ledet det til en tanke. Dette var klart og fint vann. Jeg filtrerte 5,4 liter. Det er ca 20 km til neste vannpost. Vi vet ikke om vi rekker dit i dag så vi fylte opp de flaskene vi hadde. Det tar sin tid å filtrerte vannet.

Ved vannposten var også Ryan, Switchback fra Israel, Lighthouse fra USA samt et amerikansk par.

Vi fortsatte så vandringen med tyngre sekker. Jeg tok 4,7 liter og Inger 0,7 liter. Den sterkeste må bære mest.

Soveposene ble også litt fuktige i natt. Når de kommer borti de fuktige veggene i teltet blir de våte. Vi tørket dem på dagens andre matpause.

Etter vel 30 km fikk vi dagens mest minnerike opplevelse. Det lå plutselig en stor klappeslange på stien. Vi var bare en meter fra den da den begynte å rassle med halen og lage denne karakteristiske lyden.  Vi skvatt til og rygget tilbake. Slangen ville ikke flytte seg så vi måtte gå i en bue rundt den på trygg avstand. Det er den første klappeslangen vi har sett på denne turen.

To km senere rundet vi en sving i terrenget og fikk plutselig vind i mot oss. Jeg fikk noe i høyre øye, så i venstre øye. Høyre øye ble straks ok, men venstre øye sved noe forferdelig og tårene randt i strie strømmer. Inger kunne ikke se noe som hadde kommet inn på øyet. Jeg fikk henne til å skylle øyet med vann mens jeg lå på rygg på bakken. Øyet ble da straks bra igjen.

Etter 34 km kom vi til neste vannpost. Det var også en regnsamler. Denne gang et slags tak av metall som førte regnvann ned i tanker. Der traff vi Girly Girl som vi første gang så i byen Patagonia.

Klokken var nå blitt 18 og det var på tide å telte. Vi fant en ok plass ved vannsamleren og fikk en fin stund mens solen gikk ned i ørkenen.

I kveld vi 1070 moh og vi har faktisk litt mobildekning.