AZT dag 26, tirsdag 9. april 2024
Km 522,2 – 548,2
Mile 324,5 – 340,6
Vi teltet ved den øde og nedlagte Reavis Ranch. Det var bare rester av grunnmurene igjen av ranchen. Området der ranchen var er relativt flatt i en ellers bratt dal. En fin plass for en ranch, men du verden så avsidesliggende og vanskelig å komme til. Det er ikke noe som ligner vei hverken for hest eller gående hit.
Vi teltet under noen trær på en slette ved bekken.

Jeg blir som regel trøtt etter middagen og jeg kjente at det ble tungt å skrive noe. Før solen var gått ned sovnet jeg. En halv time før midnatt våknet jeg og lurte på om det var blitt morgen. Jeg hadde da sovet mange timer. Jeg sjekket temperaturen. Det var jaggu blitt kuldegrader. Det hadde jeg ikke trodd så tidlig på natten. Som regel skjer ikke det før i tre-firetiden. Det vanlige er at temperaturen synker i løpet av natten og når den laveste temperaturen i 5-tiden. Jeg skjønte at det ble en kald natt når frosten kom så tidlig.
I tillegg kom det et kalddrag ned dalen. Ikke direkte vind, men kald luft som renner nedover i bunnen av dalen. Teltet har ventilasjon som ikke kan stenges og jeg kjente kalddraget i ansiktet når jeg lå med ansiktet mot åpningen.

I firetiden våknet jeg for å gjøre skrivingen. Det var da -4 grader og jeg la duken vår over hodet og overkropp, og lå under den og skrev for at jeg ikke skulle fryse så på hendene.

I sekstiden gjorde vi oss klare for frokost og rigge ned teltplassen.
Kl 06:40 var vi på trailen. Vi hadde alt av klær, unntatt regntøyet, på oss. Fingrene var frosne.

Vi gikk 4 km før vi var skikkelig varme og at solen varmet slik at vi kunne ta av oss klær og gå i shorts.

Stien var tung å gå på i dag. Det var store og små steiner, glatt sand på hardt underlag, pukk og uttørkede elveløp. I tillegg var stigningene bratte, både opp og ned, slik at det til tider gikk like langsomt ned på rullesteinene som oppover. Heldigvis var ikke temperaturen så brutal høy. Vi klarte oss på hengende håret uten fall.

Vi tok igjen Breezy i en lang nedstigning. Vi traff han for første gang i går og han advarte oss da mot Poodle Dog Bush. Dette er en plante som gir brennende smerte hvis man kommer i kontakt med den. Han viste oss noen eksempler av den. De kommer typisk der det nylig har vært skogbrann, og vi gikk gjennom et slikt område da. Jeg husket planten fra da jeg gikk PCT gjennom California.

Vi passerte Breezy i bunnen av en nedstigning, rett før en ny lang oppstigning. Han var sliten og tok pause. Vi tok en matpause etter knappe 60 høydemeter. Like før vi var ferdige passerte han oss i ei god fart. Hvor hadde han fått kreftene fra?
Da vi var klare fortsatte vi oppover i ei rolig og jevn tempo. Vi så at Breezy hadde møtt veggen. Han måtte nå ta pauser for hver 30 meter han gikk. Da vi passerte han rådet jeg han til å gå roligere oppover. Hvis man må ha pustepauser for hver 30-50 meter går man for fort. Vi tok ikke en eneste pause i stigningen og han ble etter hvert langt bak oss.
Vi har faktisk god erfaring og vet hvordan vi mest effektivt går slike lange, bratte stigninger.

Vel oppe gikk trailen langs en rygg og vi fikk både fin utsikt og mobildekning. Vi har nå stort sett bare mobildekning når vi er oppe på fjell med utsyn mot sivilisasjon.

Siste del av dagens vandring gikk ned en trang elvedal med et uttørket elveløp. Noen steder var det imidlertid små dammer. Der var det frosker som kvekket. Stien krysset elveløpet 20-30 ganger og det var skikkelig tungt å gå.

Underlaget har vært tung og vanskelig nesten hele dagen. Vi må se oss for for hver skritt og må stoppe for å se på det som er utenfor stien. Dagens og gårdagens etappe er de mest utfordrende vi har hatt til nå. Det ble 960 høydemeter på det tunge underlaget.

Vi telter ved Trailhead ved Forest Road 341. Det er en åpen vanntanke her, lignende de vi har sett tidligere på trailen. Her var også et skilt, som vi ikke har sett, står det at det ikke er lov å campe nærmere enn 1/4 miles. Vi hadde lett etter egnet plass de siste km og fant en som var litt for nær Trailheaden, men vi har ikke krefter til å gå videre. Vi camper ikke, vi bare overnatter. I Alpene kaller de dette for en Bivuakk

Vi telter 860 moh uten mobildekning.