AZT dag 3, sønag 17. mars 2024
Km 46,2. – 72
Jeg trodde ikke det skulle bli frost i natt, men det ble faktisk -4 grader. Jeg våknet og skulle ta dunjakken min over meg, men oppdaget at Inger hadde tatt den over seg. Javel, det blir en bedre dag hvis  jeg fryser i natt enn at hun fryser.

Det er soloppgang kl 06:30 og det begynner å lyse en halv time før, dvs kl 06:00. Vi hadde vært våken en stund og startet da med frokosten som i dag besto av granola og yoghurt. Vi pleier som regel å kjøpe yoghurt til de to første morgener etter at vi har proviantert.  Etter det blir det granola og kaldt vann. Det blir for tungt å bære yoghurt for flere dager.

Vi hørte bjeffing av hundevalper et stykke unna mens vi spiste frokost. Det var selvsagt ikke hundevalper, men kanskje cyote. Vi vet ikke sikkert.

Kl 07:50 var vi på trailen. Vi gikk gjennom en skog av lave trær, nærmest busker, mens vi hadde den lave oppadgående sola i ryggen som ga et gult flott lys. Det var en nydelig morgenstund.

Vi er nå ute av fjellområdet ved Miller Peak. Landskapet består nå av åser med lav, spredt skog og små uttørkede elvedaler som skjærer gjennom åsene.
I en av disse elvedalene var det små og noen større dammer av vann. Det var kyr som beitet der og dammene var deres drikkekilde. Det er også hikernes drikkekilde. Det er ikke fristende å ta dette vannet med kumøkk i vannkanten. Vi var nesten tomme for vann, men vi satset på å finne vann ved et Trailhead 5 km lenger fremme.
Det gikk en grusvei dit og der hadde trailengler satt ut vann i et metallskap. En gallon i hver kanne. Det er fantastisk med disse trailenglene. De er her på samme måte som på PCT.
Vi fylte opp nesten 5 liter og sekken føltes tung igjen. Den var blitt lettere og lettere etter hvert som vi drakk det medbrakte vannet og maten som ble spist.
Heldigvis var det ikke så lange stigninger på dagens etappe.

Vi hadde sol fra skyfri himmel. Det kom en og annen skydott drivende, men det telles ikke. Temperaturen kom opp til 18 grader. Vi passer oss for å ikke bli solbrent. Den lyse vinterhuden vår har ikke hatt sol på seg på lang tid.

Da er det verre med føttene mine. Jeg har faktisk fått gnagsår. Det er ikke til å fatte. Bank i bordet. Jeg har aldri før hatt gnagsår på slike sommersko og jeg har slitt ut utrolig mange. Det er det andre paret av denne typen, Topo Ultraadventure 2. Det er bak, på utsiden av helen på begge føttene gnagsårene kom. Jeg gikk selvfølgelig litt for lenge før jeg satte på Compeed. Det er heldigvis ikke så galt som Inger hadde det da vi startet PCT for to år siden. Det er mulig jeg må bytte sko og det er ikke enkelt å finne nye sko i de småstedene vi skal innom på turen. Jeg må se det an de nærmeste dagene.

I dag har vi bare møtt én annen vandrer, Cactus fra Kroatia. Dette er hans første langtur og han er litt spent på utstyr, sko og mat, som naturlig er.

Det ble to gode pauser i dag også. Vi ligger på bakken og slapper av, uten stress.
Vi har hatt det flott og koset oss i landskapet.

På siste del av dagens vandring besto underlaget av vulkansk berggrunn. Den er tyngre å gå på med skarpe steiner. De som har vandret på Grand Canaria kjenner denne. Det er vanskeligere å finne gode teltplasser på slikt underlag. Skarpe steiner er ikke bra for teltet. På første sted vi prøvde var det noen steiner som stakk opp. Jeg tok spaden og fikk dem møysommelige opp. Men da kom det også maur opp fra bakken. Det virker som om at det er mer maur i denne porøse berggrunnen. Da vi kom inn på denne berggrunnen observerte vi mye maur, og det har vi ikke sett frem til da.
Etter litt leting fant vi en bedre teltplassen lenger fremme.

I det mørket senket seg og vi lå vel nede i soveposene hørte vi plutselig cyoter igjen. Flere stykker og det kan ikke ha vært mange hundre meter bortenfor. Det kan bli en spennende natt.
Det ble 25 km og vi telter 1365 moh.