AZT dag 33, tirdag 16. april 2024
Km 672 – 698,7
Mile 417,5 – 434,1
Vi sovnet før det ble mørkt i går kveld også. Vi var trøtte og slitne. Jeg sov godt gjennom hele natten og så senere at hvilepulsen var på 40 slag per minutt. Det tyder bra. Den har ligget på 42 i gjennomsnitt den siste uken.
Ved midnatt var jeg våken og så at temperaturen var kun 1 grad. I frykt for frost la jeg vannfilteret mellom madrassene.
Det ble ikke frost. På morgenen var temperaturen 3 grader.
Etter en frokost som bestod av granola og kaldt vann var vi klare til å pakke ned leiren.
Halv syv var vi på trailen. Det var kjølig første delen av denne dagen også. Etter vel fire km kom vi opp på en høyde og fikk faktisk utsikt. I nord så vi den snødekte Humphrey Peak, 3851, ved Flaggstaff. Vi kommer dit om ca 10 dager. Landskapet er ganske flatt videre mot nord så toppen ruvet markant i horisonten. Mot vest var det daler og fjell så langt vi kunne se. Vi er overasket over hvor mye fjell og variert landskap det er i Arizona. Vi så for oss mer flatt tørt ørkenlandskap.
I stigningen ned fra høyden gikk vi et langt stykke i et skyggeparti. Vinden, som kom i bølger, gjorde det kalt da temperaturen kun var 8 grader.
Første matpause tok vi etter 9 km. Vi traff da noen amerikanske damer, Gone Girl og Unlimited fra Seattle. De vandrer AZT i etapper sammen med en venninne. Gone Girl jobber halve året og vandrer andre halvdel av året over hele verden. Som regel sammen med mannen sin. Det er noen som klarer å ordne livet sitt slik at de kan gjøre det de ønsker.
Vi passerte hverandre flere ganger i løpet av dagen når vi hadde hver våre pauser.
Det er forbausende mye skog i Arizona og mer har det vært. Arizona er også plaget med skogbranner, men vi har ikke registrert noen under vår vandring. Vi har imidlertid gått dagevis gjennom områder som tidligere har vært brent.
Svidde stammer står igjen etter det som tidligere har vært flott furuskog. Nå har kratt tatt over og vegetasjonen blir en annen. På noen høydedrag kan vi se at det har vært brann på den ene siden, men ikke på den andre siden. Vi så lignende i California, Oregon og Washington, men trodde ikke det var tilsvarende i Arizona.
Temperaturen steg utover dagen. Da vi fikk stigningene etter 20 km var temperaturen kommet opp på 20 tallet og det ble varmt å gå oppover. Spesielt etter at jeg fylte opp og filtrerte 4 liter vann i bekken etter 20 km. Vi benyttet også anledning til å vaske føttene og vaske sokkene i bekken.
Vi var usikre på hvordan det var med teltplasser videre fremover. Etter 27 km kom vi til en fin plass å slå opp teltet. Det vil si, jeg gjorde det ikke med én gang slik jeg pleier. Det var 26 grader og vi var varme og slitne. Klokken var halv fem og sola sto fortsatt høyt og det var ikke et vindpust. Det er ikke mulig å være i teltet da.
Vi satt og lå som slitne uteliggere i den svake skyggen av en liten busk. Jeg laget middag mens jeg satt der og behøvde ikke vindskjerming på gassbrenneren for første gang.
Vi var tørste og det gikk hardt utover vannbeholdningen. Det spørs om det er noe igjen av de fire literne når vi våkner i morgen og skal ha vann til granolaen.
Det ble tett på 1000 høydemeter i dag.
Vi telter 1100 moh uten mobildekning.
