AZT dag 35, torsdag 18. april 2024
Km 729 – 754,5
Mile 453 – 469
Vi sov godt gjennom hele natten begge to og vi var på trailen kvart over seks. Det var noen få grader over frysepunktet og vi frøs som vanlig på hendene i starten av vandringen.

Dages første mål var det lille stedet Pine. Vi hadde kun 6 km å gå dit. Trailen krysset Highway 87 like sør for byen og vi gikk langs denne inn til byen. Det var som om vi skulle være gamle kjente. Sjåførene i de lokale bilene vinket og smilte til oss.
På vei inn til byen sto det plutselig flere elker rett fremfor oss ved Highwayen. De ble redd da vi kom og gikk demonstativt over veien. De store dyrere ser vi vist bare i byene.

Så stoppet det en bil ved siden av oss. Det var Unger. Han ga beskjed om at hvis vi trengte noe hjelp eller skyss måtte vi gjerne kontakte han. Snakk om mottakelse og å være på tilbudsiden. Vi takket så mye.

Vårt første stopp i byen var The Early Bird Cafe. De hadde frokostmeny på tilbud for $8 frem til kl 09. Klokken var nå enda ikke 08. Caféen var en klassisk gammel amerikansk café med både separate bord og røde båser med bord. Det er slik man har sett på amerikanske filmer de siste fem tiårene. Vi ba om en plass hvor det var strømkontakt slik at vi kunne lade telefoner og powebanker.

Frokosten var god og mektig, men servitrisen var ikke noe servicemenneske. Det var ikke hun i Superior under frokosten der heller. Det er mulig det er slik at de er mutte og sure når de serverer frokost, jeg vet ikke.

Jeg hadde to pakker på postkontoret som jeg skulle hente. Den ene var fra Amazon med frysetørket middager. Den skulle ankomme i dag, og mens vi spiste sjekket jeg status. Den ankom i går. Glimrende.
Den andre pakken var fra Garage Grown Gear med ny og bedre pose til vannfilteret. Original posen jeg har brukt har fått hull og da kan det komme urenset vann ned i flaskene. Den skulle også ankomme i dag. Jeg sjekket status. Ankommer om to dager, dvs lørdag. Da er i tillegg posten stengt. Skikkelig ergerlig.

Etter å ha spist frokost og gjort litt oppdatering på Internett, nå som vi hadde god dekning, forlot vi kafeen for å gå til posten. Utenfor caféen møtte vi en hiker som nettopp var kommet inn til byen. Han holdt opp et hvitt tøystykke og spurte om det var vi som hadde mistet dette. Javisst, det var jo sjalet til capsen min!
Jeg viste ikke at jeg hadde mistet det, men det må har falt ut av en lomme på sekken. Jeg bruker det midt på dagen når solen steker på sitt verste. Han hadde funnet det på trailen og tatt det med seg i håp om å finne eieren. Du snakker om flaks. Hadde vi forlatt caféen to minutter tidligere hadde vi ikke møttes.

På posten fikk jeg pakken fra Amazon. Den andre pakken fikk jeg videresendt til Flagstaff hvor vi vil komme om ca en uke.
Så var det proviantering på Pandarosa Marked. Det var ikke mye vi hadde behov for. Kun snacks. Vi hadde brukt mye kortere tid på etappen fra Sunflower enn vi hadde regnet med så vi hadde fortsatt mat for flere dager. Egentlig litt ergerlig, for jeg har båret alt for mye mat på ryggen i mange dager.

Etter å ha gjort oss ferdig med alt i byen, inkludert å ha gjort fra oss på porselen, begynte vi å vandre ut fra byen. Da dukket plutselig Unger opp og ville kjøre oss tilbake på trailen. Flaks. Det stoppet ikke det. Han spurte hvordan det gikk i byen, og jeg beklaget meg over at pakken med vannposen ikke var kommet.
-Du kan få en pose fra meg. Jeg har flere, svarte han.
Du snakker om flaks. Jeg fikk en pose av samme type som jeg hadde. Vi takket så mye.

Klokken nærmet seg halv tolv da vi var tilbake på trailen og begynte vandringen. Trailen steg nå rolig opp i mange svinger i en glissen, men flott furuskog. Det var lettskyet, som meldt, og temperaturen var 24 grader. Jeg var egentlig glad for at det ikke var stekende sol som vanlig. Det gjorde det lettere å gå.

Mens vi vandret tenkte jeg på neste resupply package, proviantpakke. Den hadde vi sendt til en Rangere Station der trailen krysser en Highway. Vi ville være det på lørdag. Jeg hadde fortsatt mobildekning og sjekket åpningstiden. Stengt lørdag og søndag. Fanken heller. Hva gjør vi? Jeg ringte Rangere Stationen. Joda, de hadde pakken, og ja, de hadde stengt i helgen. Jeg spurte om de hadde en bearbox utenfor stasjonen hvor de kunne legge pakken. En bearbox er et metallskap hvor man legger vann og mat slik at dyr, spesielt bjørner, ikke får åpnet det. Javisst, det hadde de, og han lovet å legge pakken der på fredag når de stenger. Der hadde vi jaggu flaks igjen. Ting ordner seg for oss.
Det er litt logistikk, planlegging og organisering som må gjøres på en slik vandring.

Etter ca fem km vandring, da vi hadde kommet litt opp i høyden, så vi masse røyk bak en ås langt der fremme i samme retning som vi vandret. Jeg har sett røyk fra skogbranner før og dette så akkurat slik ut. Røyken stiger ikke opp bare på ett sted, men fra et stort område. Ville vi bli stoppet av skogbrann? Det var ennå for tidlig for oss å bedømme om trailen gikk gjennom eller nært dette området. Etter ca 13 km så vi at trailen ville gå til venstre, vest, for brannen. Vi hadde vinden i ryggen så røyken ville vi forhåpentligvis også gå klar av.

Dagens trail var mye bedre å gå på enn den vi har vandret på de siste dagene. Underlaget besto av hardpakket sand og silt. For vel en uke siden var underlaget bare gjørme. Nå var den størknet, nesten som betong, og vi så de dype fotsporene etter vandrere og hester. Alle hullene gjorde det til tider utfordrende å gå. Her var det lett å snuble.

Vi tenkte å ta kveld 15 km fra Pine, men klokken var bare halv fem. Vi kunne presse en time til og nå Bear Spring, som lå vel 4 km oppe i åsen. Der var det både vann og mulighet for teltplass. Inger var enig, så vi la i vei. På vei opp fikk vi flott kveldsol på den bratte fjellryggen vi nå hadde fremfor oss.

Vi rakk akkurat å sette leir, filtrerte tre liter vann og spise middag før mørket senket seg. Som vanlig hadde vi tykk-pølse og potetmos når vi har vært i en by og handlet. Denne pølsen hadde så mye chili at det sved på leppene lenge etter at vi hadde spist.

Jeg var så vidt begynt med skrivingen da det kom en vandrer og lette etter vannposten. Jeg måtte opp av soveposen og gå ut og vise han den. Den var ikke lett å finne i dagslys heller.

Vi telter 1830 moh uten mobildekning.