AZT dag 36, fredag 19. april 2024
Km 754,5 – 790
Mile 469 – 491
Etappen vi startet på i går, starter i Pine og ender i byen Flagstaff. Etappen er på 190 km og det er ingen byer eller steder med butikker å komme til underveis. 190 km er ei lang strekningen å bære mat på for to personer, så vi har sendt to proviantpakker. Én til Rangere Station, og én til Mormon Lake. Det blir etapper på ca 60 km.
Hikeren som kom etter at det ble mørkt i går heter Juice. Han hadde ennå ikke tatt morgen da vi var på trailen kvart over seks.
I øst kunne vi i dag se et teppe av røyk fra skogbrannen vi observerte i går. Vinden hadde stilnet i løpet av natten og da legger røyken seg som et teppe over landskapet.
Vi vandret nå like nedenfor den høye og loddrette kanten til Mogollon Rim. Kanten er 3-400 meter høy og strekker seg milevis i øst/vest-retning. Ja, så langt vi kan se. Vi så kanten i horisonten i nordli retning da vi var i Payson. Nord for kanten ligger et skogkledd platå.
Jeg vet ikke hvordan kanten har oppstått, men tipper det er en forkastning som har skjedd i forbindelse med et jordskjelv.
Vi skal nå vandre 15 km langs ved foten av kanten til Washington Trailhead hvor vi skal følge en elvedal, nærmest en ravine opp til selve kanten.
Underlaget vi vandrer på er stort sett fin silt og veksler mellom fargene rød, hvit, grå og sort. Det er samme fargene som berggrunnen i snittet på kanten har. Kanten gir oss et unikt vindu inn under jordskorpen. Silten blir gjørme når den blir våt og støver når den er tørr. Føttene våre blir derfor svært skitne. Det er slik det var på PCT.
Etter to km kom vi inn i et område hvor det for kort tid siden hadde vært skogbrann. Det luktet fortsatt brent der vi vandret.
Ved Washington Trailhead tok vi en matpause før vi tok fatt på stigningen opp til kanten. Trailen fulgte en liten elv som kom ned elvedalen. Elven heter faktisk East Verde River og er den samme som vi vadet for flere dager siden. Dette er nærmest startet av elven.
På vei opp møtte vi to lokale vandrere som var på dagstur. De kunne fortelle at skogbrannen vi har sett var en kontrollert brann. De brant underskogen for å hindre The Big Fire. Når det brennbare materiale i underskogen er borte vil ikke en skogbrannen så lett oppstå og den vil være greiere å stoppe hvis den først skulle oppstå.
Vel oppe på kanten møtte vi et tilnærmet flatt landskap. Her er ingen fjell, bare skog.
Etter noen km tok vi en god hvilepulse hvor vi lå på madrassene våre.
Vi hadde sett for oss å telte etter 32 km ved East Clear Creek. Den ligger i en dyp trang elvedal. Vi hadde hørt at det var mulig å telte der. Dessuten var det vann til både drikke og få vasket føttene.
Vi hadde tomme vannflasker da vi kom til elven. Kun halvannen km nedenfor der trailen traff elven var det i 1882 et stort slag mellom det amerikanske kavaleriet og Apachene. Dette er også Apache-land.
Vi måtte vade elva og vi benyttet samtidig anledningen til å vaske føttene og ta på rene sokker. Mens vi var der kom Juice. Han skulle vandre litt til. Vi begynte å se hvor telpassene kunne være. Etter en del leting ga vi opp. Her var ingen egnet plass.
Vi måtte videre og det begynte nå å bli sent på dagen.
Jeg fylte opp 3,5 liter vann, så tok vi fatt på den 200 høydemeter gøye stigningen opp nordsiden av elvedalen. Målet var nå Ross Crossing Campground tre km lenger fremme.
Vi ankom Campgrounden tre kvarter før solnedgang. Det gikk bilvei til Campgrounden og den var flott organisert med nummererte plasser med benker, bearbox, bål- og grillplasser. Toalett var det også, men de var stengt. Vi så ikke et menneske og valgte plass nummer 14.
Det ble mørkt da vi gjorde oss ferdig med middagen.
Det er utrolig deilig å legge seg ned i soveposen etter en lang dag og kjenne søvnen komme.
Vi telter 2225 moh uten mobildekning.
