AZT dag 50, fredag 3. mai 2024.

AZT dag 50, fredag 3. mai 2024.
Km 1144 – 1170,6
Mile 711 – 727,4
Det var en varm kveld og det var fortsatt 19 grader da vi la oss. Det var for varmt til å ligge i soveposene, så vi hadde disse som teppe. Jeg regnet med å krype ned i posen når det ble kaldere utpå natten slik det pleierågjøre. Men her nede i Grand Canyon ble det ikke kaldt. Det var 15 grader da vi våknet og vi spiste frokosten ute for første, og sikkert, siste gang på denne turen. De plagsomme, men flotte ekorne så vi ikke noe til.

Klokken 06 var vi på trailen, jeg i t-skjorte og shorts fra starten av. Vi så det flotte lyset og fargene da solen begynte å skinne på toppene. Etter hvert kom solstrålene lenger ned i dalen.

Dalen vi vandret i er en sidedal til hoveddalen i Grand Canyon, der hvor Colorado River renner. Etter to km krysset vi vår elv, Bright Angel Creek, på bru og gikk opp en sidedal til denne dalen. Dalen hadde skikkelige bratte fjellvegger og det så da ikke ut som om det var mulig å ferdes opp den. Jeg måtte sjekke på kartet om det var rett dal, og det var det. Vel, det var bare å følge trailen. Nå skulle vi 1200 høydemeter opp til Rimmen på nordsiden av canyoen.

Noen steder var trailen hugget inn i den nesten loddrette fjellsiden. Her gjelder det å ikke være høyderedd og ikke snuble, for ramler du utfor er det den sikreste død.

Jeg har egentlig ikke ord for å kunne beskrive den utfordrende og flotte dalen. Og så er det fargene da. Det skiftet fra rødt til grått og hvitt, og så tilbake til rødt.

Da vi startet å gå ned i Grand Canyon i går, gikk vi samtidig som fem hyggelige, entusiastiske, unge menn fra Tucson. Vi pratet en del med dem. Dette var deres første ordentlige hiker-tur. De skulle gå fra Rim til Rim. Det vil si krysse Canyonen fra South Rim til North Rim på én dag, og så returnere motsatt vei dagen etterpå. Vel vågalt hvis man ikke har erfaring, spør du meg. Jeg spurte om de hadde hodelykter med, og det hadde de. Jeg regnet ikke med at de kom til å klare det før det ble mørkt, men jeg sa det ikke til dem.
Det stemte. De var ikke oppe på North Rim før kl 22, selvfølgelig skikkelig slitne.
Vi traff dem på vei ned da vi hadde en av våre pauser. Til tross for sen kveld i går hadde de startet kl 05 i dag. De var ved godt mot og god humør, men natten hadde vært svært kald. Nå hadde de en lang og tung dag fremfor seg. Det er utrolig hva ungt pågangsmot og humør kan få en til å utføre.

På vei opp dalen var det plutselig en klappeslange som hadde parkert på trailen. Etter å ha fått jaget den bort kunne vi passere.

Litt lenger oppe traff vi Aron, en Park Ranger. De har politimyndighet og han hadde både pistol og håndjern i beltet.

Klokken var ennå ikke 12 da vi var vel oppe på rimmen. Planen var opprinnelig å overnatte på North Rim. Vi hadde Permit og betalt for det, men det var så tidlig på dagen at vi valgte å fortsette.

Nede i Canyonen var det varm. Her oppe på Rimmen var det atskillig kjøligere og her var det fortsatt en del snø. Du snakker om kontraster. Første del av trailen videre var nesten helt snøfritt. Etter 10 km krysset trailen den fortsatt stengte Highwayen, men nå ville det være mye snø på trailen. Vi valgte å følge highwayen selv om det er tungt å kjedelig å gå asfalten. Etter vel 6 km traff highwayen trailen igjen, ved grensen til nasjonalparken, og vi fant der et snøfritt og tørt sted å slå opp teltet.
Vi er nå ved trailens høyeste punkt og vi forventer ei kald natt. Det ble 1530 høydemeter i dag.

Grand Canyon hadde levd opp til forventningene. Den var ikke så utfordrende og fryktinngytende som jeg hadde trodd da jeg først tittet over kanten.
Turen gjennom Canyonen er utvilsomt en av de flotteste turene jeg har hatt.

Vi traff ingen throu hikere, men flere weekend- og section hikere, samt trailrunnere.

Vi telter 2700 moh uten mobildekning.