AZT dag 51, lørdag 4. mai 2024.
Km 1170,6 – 1218,6
Mile 727,4 – 757,3
Det ble ei kald natt. Jeg frøs meg gjennom hele natten. Jeg så på dunjakken min som Inger hadde over seg, nederst på soveposen. Det fristet svært å ta den tilbake, men jeg lot henne få ha den.
Da vi våknet kunne hun fortelle at hun ikke hadde froset i løpet av natten. Det var enda bra at noen hadde ei varm natt.

Som vanlig var det et kor av fugler å høre på morgenen. De starter før det blir lyst. I dag var det ekstra mange hakkespetter å høre. Vi vet ikke om deres bidrag til koret var mer enn bare hakking.

Det var -5,5 grader da vi sto opp og vi var på trailen kvart over seks. Det vil si, vi forlot straks trailen og gikk ned på highwayen for å vandre på den. Vi hadde alle klærne på oss, ull-stilongs, ulltrøye, ullskjorte, ull-fleece og dunjakken, i tillegg til tykke hansker og ull-lue. Vi vandret i 7 km før vi kunne ta av oss noen plagg.

Det er ikke så mye å si om dagens etappe. Det var en skikkelig trasportetappe. Vi vekslet mellom å gå på trailen, som hadde snøpartier, og den neste bilfrie Highwayen. Det ble mest Highwayen, selv om asfalten er tung for føttene. Highwayen fører til den fortsatt vinterstengte nasjonalparken og det er kun én og annen bil som passerer. Vi kan gå på gulstripen hvis vi vil. Apropo gulstripe. Jeg fatter ikke hvorfor EU har gått bort fra gul midtstripe på veiene for å skille motgående trafikk.
På higwayen så vi fareskilt for både hjort og bison. Hjort så vi, men dessverre ingen bison, selv om vi speidet etter dem.

Vi passet på å ha gode pauser for å hvile beina, og det gikk bedre enn vi hadde fryktet. På lange pauser legger vi ut liggeunderlagene og jeg dupper som vanlig av og våkner gjerne av en snorkelyd siden jeg ligger på rygg og hele kroppen slapper av.

På slutten av dagen skyet det over og det begynte å blåse kraftig. Vi har ikke hatt mobildekning siden vi kom opp fra Canyonen, så vi har ikke fått sjekket hvordan været blir de neste dagene. Vi håper ikke det er ny storm på gang.

Trailen har i stor grad gått parallelt med Highwayen, og begge steg opp i høyden igjen ved Telegraph Hill. Der har der vært skogbrann for noen år siden og vi ser fortsatt noen svære brente furutrær stå som sorte monumenter. Det kan se ut som om lauvtrær har tatt over området, men det er vanskelig å si for de har ingen blader. Vinteren har nettopp sluppet taket her, men vi kunne se at noen trær såvidt begynte å få knopper.

Vi fant ikke noe vindstille plass å slå opp teltet. Det blåser gode mellom furutrærne. Vi telter 2625 meter over havet. Hvis det blir like kaldt som sist natt, og med denne vinden, blir det en natt vi blir å minnes. Jeg sa til Inger at i natt vil jeg ha dunjakken selv.

Det var ingen andre hikere å se i dag.
Vi nærmer oss fort Utah og har få dager igjen på vår vandring på Arizona Trail.