Lang tung dag.
Det ble sent før vi var fremme i går kveld og i grålysningen, 0545 ringte vekkerklokken. I dag skulle vi gå fra dalbunnen og opp i en hengedal som ender i et pass. Det ble også i dag 1100 meter kontinuerlig stigning opp til passet. Vi ønsket å starte tidlig for å slippe varmen senere på dagen.
For første gang på turen våknet vi ikke uthvilte på morgenen. Det har vi gjort alle andre morgener. Det ble ikke mange timers hvile.
Det var fuktig både i teltet og ute fra kondens, så vi valgte å ta frokosten litt opp i dalsiden.
Stigningen opp til passet var lang og tung. Vi passet på å gå i rolig jevnt tempo, men bena var tunge og det gikk mye tregere enn det pleier. Kroppene føltes tunge. Hadde vi fått i oss noe vi ikke burde fått i oss eller hadde vi fått i oss for lite næring? Eller var vi rett og slett blitt slitne etter tunge dager?
Vi nådde endelig passet og kunne nyte den flotte utsikten. Fra passet gikk vi litt ned i dalen på andre siden og opp på et nytt pass. Fra dette gikk vi litt ned og fulgte fjellsiden videre til et flatere parti med noen vann. Det var virkelig vakkert og variert. Så krysset vi grensen på vannskillet og kom inn i Spania. Der gikk vi ned i en fantastisk dal som minnet oss om fjellene i Canada. Ubeskrivelig er ordet jeg vil bruke.
Under en pause hvor vi kjøler bena oppdager jeg at jeg har mistet en av mine campsko. Det er som vi bruker når vi camper for å la bena slippe å være i vandreskoene. Skikkelig ergerlig. Under en annen pause oppdaget vi at Inger har slitt hull på begge skoene sine. Skoene, La Sportiva, var helt nye da vi startet, bare gått inn. Hun hadde brukt flere måneder på å finne de riktige skoene som passet henne. Hva gjør vi nå?
Det ble en lang tur ned til den lille landsbyen Parzan som ligger så lavt som 1100 moh. Jeg kjente smerter under høyre fotbad og jeg var glad da vi var nede kl 1830. Temperaturen viste da 30 grader og vi hadde gått 31 km og 1725 høydemeter. Det er mye på en tung dag.
Vi spiste en solid middag, bestilte ett glass øl og ble beruset før glasset var tomt. Vi satt på restauranten til den stengte kl 21 og vurderte hvordan vi skulle legge an de neste dagene. Vi camper på en eng bak bensinstasjonen.
