Fullført 3 av 5 etapper.
Det var tåke og 8 grader da vi sto opp i dag. Det medfører at teltet er våt utvendig av tåken og innvendig av kondens. Vi må da i løpet av dagen forsøke å få tørket teltet.
Dagens mål var Salardú, en etappe på 24 km. Fra vannet hvor vi teltet, 2320 moh, skulle vi opp til tre enkle pass på ca 2600 moh. Vi gikk i tåken i tre timer før vi kom så lavt at vi kom under den. Fra det siste passet gikk det stort sett nedover helt til vi kom til Salardú. De siste 8 km gikk langs en bilvei ned en dal. Vi liker ikke å gå på slike, særlig ikke hvis det er asfalt. Bena har ikke godt av det harde underlaget. Underveis fikk vi tørket teltet og soveposene.
I Salardú er det ingen steder å slå opp telt, og vi overnatter derfor på Refugi Rosta, bed & breakfast, i et veldig gammelt og spennende hus. Gulvene er skjeve og knirker, det samme gjør dørene og sengene. Huset er sjarmerende og delvis et museum.
Salardú er endepunktet på seksjon 3 av 5 på HRP. På denne tredje seksjonen har vi passert de vanskeligste passene, og vi har hatt mange krevende partier. Kroppene våre har tålt det, men det har ikke skoene. Inger måtte nødkjøpe nye sko for knapt en uke siden. De hun fikk tak i var ikke så veldig gode, så hun ønsket nye. Mine sko er veldig slitt i sålen og det gjør at de glir lett. Når vi kommer til Middelhavet vil det ikke være noe mønster igjen under dem. Jeg bør også ha nye nå. Det er farlig å gå med slitte sko. Et fall kan gjøre at vi må avslutte turen.
Det er ikke bare å springe inn på en butikk å kjøpe nye sko mens vi vandrer. I Salardú, som bare er en liten landsby, er det ingen butikker som selger sko, men det går ofte buss til nærmeste småby, Viehla, hvor det er relativt godt utvalg.
Etter at vi sjekket inn på refugien tok vi buss til Vielha. Vi skal ha sko uten Goretex, fordi Goretex gjør at vi svetter for mye og at skolene tørker svært sent når de blir våte. De fleste aktuelle sko hadde Goretex, men vi fant oss hvert sitt par uten.
På bussen tilbake til Sarladu oppdaget Inger at hun har glemt igjen fleecejakken på busstoppet i Vielha. Jakken må hun ha med seg på turen. Da var det bare å gå av bussen, vente på neste buss til Vielha og håpe at jakken fortsatt var der. Det var den heldigvis, og så var det å vente på neste buss til Sarladu igjen. Vi fikk i alle fall sett noe av dalen veien gikk gjennom.
Albert har gått sammen med oss i flere dager, men han stopper opp i Salardú. Her skal han småvandre litt før han møter en gruppe som han skal guide på en ukestur. Så fortsetter han HRP. Det har vært trivelig å vandre sammen med han disse dagene.
Den fjerde, og nest siste seksjonen av HRP starter her. Vi kommer nå inn i det området som er mest øde og med få hytter. Det er ingen steder underveis hvor man kan proviantere. Da må man i så fall bruke ekstra dager på å komme seg ned i en dal. Det er også det område hvor det er dårligst mobildekning.
Vi ligger tidsmessig helt likt med vårt skjema på 35 dager. Det er bra, også med tanke på at vi har hatt en hviledag. Vi skulle gjerne hatt flere dager til rådighet. Da kunne vi tatt det litt roligere og besteget noen av de flotte toppene vi ser.
Når vandrer videre i morgen er sekkene ekstra tunge fordi vi har proviantert for en uke. Vi er også litt spente på hvordan det vil være å gå i de nye skoene våre.
Dagens etappe ble på 25 km og 580 høydemeter.
