En varm dag og whet t-shit og slange.
Når vi overnatter i over 2300 meters høyde starter vi som oftest dagen med å gå nedover. Vi må da som regel ned i en dal for så å gå opp til et pass for å komme til neste dal. Slik var det også i dag.
Først gikk vi ned 150 høydemeter. Der kom vi til et stikryss med to alternativer. Begge førte til den retningen vi skulle gå. Jeg hadde sjekket begge på kartet og var ikke i tvil om hvilket alternativ som var lettest.
HRP-ruten valgte ikke den letteste. I stedet gikk vi opp til 2400 moh, for å gå ned i en annen dal. Dalen var vakkert og flott, men den var tung å gå ned i. Det var en utydelige sti, ingen merking, bare spredte små steinvarder. Slik er det med HRP, Haute Route Pyrenees, den tar ikke letteste vei Det er en grunn til at vi valgte å gå HRP, nemlig utfordringer. Hvis ikke kunne vi valgt å gå GR10 eller GR11 som går parallelt med HRP langsetter Pyreneene.
Vi gikk 1000 høydemeter ned langs denne dalen til den munnet ut i en annen dal. Så var det opp 1000 høydemeter i denne dalen til vi kom til et pass.
Ulempen med å starte dagen med å gå nedover, er at når man skal begynne å gå oppover igjen, for det gjør det, er man kommet så langt ut på dagen at det er blitt varmt og tungt å gå.
Da vi startet oppstigningen, var temperaturen blitt 29 grader og det var ingen vind.
Det gjelder da å få i seg nok drikke. For å kjøle meg ned pleier jeg å skylle t-skjorten i en elv, vri den lett, og så ta den på meg og så la den tørke på kroppen. Etter en stund blir den tørr. Da må den dyppes i en elv igjen. Jeg gjorde dette fire ganger opp dalen. I tillegg dyppet jeg capsen i vann slik at den nesten hele tiden er fuktig.
Da vi kom over det siste passet og skulle ned i dalen Vall Ferrara var det 32 grader i skyggen. Det var 700 høydemeter ned til denne dalen før vi kunne gå opp langs denne.
På vei ned i dalen gikk jeg like bak Inger på en liten opparbeidet vei av stein. Plutselig snor det seg en slange mellom bena på oss. Det var like før vi tråkket på den. Det har ikke vært moro med et slangebitt. Vi har i løpet av dagen blitt stukket av bier flere ganger. Det gjør vondt med en gang, men smertene gir seg etter kort tid.
Vi gikk bare 200 høydemeter opp i denne dalen og slo opp teltet på et flott område ved Pla de Boet.
Det ble en litt sen start i dag, men vi gikk i 11 timer og nådde dagens mål. Ingen som kan klage på innsatsen i alle fall.
Dagens etappe ble på 22,5 km og 1550 høydemeter.
