Vi forlater Andora etter to dager. Nå skal vi gå i Frankrike resten av turen. Før vi kom til Andora var vi en uke i Spania. Egentlig er vi glade for å gå i Frankrike nå. Grunnen til det er at vi slipper spanjolene. Det er ikke det at vi har noe mot dem, de er hyggelige og greie, men de prater som et fossefall. De prater fort, høyt og gjerne med en skjærende stemme. Når de er flere i lag, som på hyttene, snakker alle i munnen på hverandre, ingen lytter, og de øker stemmene ytterligere. Det er et leven uten like. Da er franskmennene noe helt annet. De konverserer på en måte som er mere lik vår.
Vi forlot Juclar kl 8, passerte noen vatn, gikk 200 høydemeter opp til et pass, så var vi i Frankrike.
Fra passet skulle vi 1100 høydemeter ned til L’Hospitalet Pres-L’Andorre. Første tredjedel av nedstigningen besto av tung ur før det ble god sti å gå på.
Det var varmt i dag også. I L’Hospitalet Pres-L’Andorre var det 33 grader. Dette er første stedet vi kom til på 6 dager hvor vi kan proviantere. Det passer bra, for vi har bare litt sjokolade og en osteskalk igjen i proviantposen. Bra beregnet.
Vi hadde planlagt å sende hjem noe utstyr vi ikke hadde bruk for på resten av turen for å gjøre sekkene litt lettere, men det lille stedet postkontor hadde kun åpent mellom 10 og 12. Skikkelig ergerlig.
Etter å ha spist lunch på et bakeri som hadde AC, proviantert, gikk vi videre med tunge sekker 700 høydemeter opp til hytten Refuge des Besines. Vi hadde egentlig bare tenke å kjøpe noe leskende drikke for vi hadde nok mat, men en av hyttevertene, en ung dame snakket norsk. Hun hadde vært i Norge i 6 mnd i fjor og var flink å prate. Nå var hun glad for å få prate norsk, det hadde ikke vært andre nordmenn der. Vi lot oss sjarmere, og vi lot oss overtale til å spise middag der også. Vi overnatter i telt ved hytten.
Dagens etappe ble på 25 km og 1275 høydemeter.
