Bader i Middelhavet
Alle gode eventyr har en lykkelig slutt. Det har også vårt sommereventyr. Etter 34 fantastiske dager kunne vi kaste oss ut i det deilig Middelhavet. Det var målet for turen, men hele turen var målet for drømmen og sommereventyret.
Det var en lang, og tidvis tung dag i dag også. Den ble unødvendig tung fordi vi oppdaget at hotellet, som vi hadde bestilt og betalt, hadde en resepsjonen som stengte kl 19, og at vi måtte være der innen den tid. Det gjorde at vi ikke fikk tatt så mange og lange pauser som vi ønsket.
Vi startet i dag fra Le Perthus som ligger 280 moh for så å gå opp til den høyeste toppen, Pic Neulos 1256, på fjellryggen som strekker seg derfra og ned i Middelhavet. Fra Pic Neulos gikk det nedover, men også opp på andre lavere topper underveis, ned mot Banyuls-sur-Mer ved Middelhavet hvor vi kunne avkjøle kroppene i havet etter å ha gått 3,6 mil i dag.
På vei ned til stranden var i innom en vinbutikk og kjøpe en flaske god musserende vin. Innehaveren hadde en klar i kjøleren. Den nøt vi på stranden etter badet.
Vi er glade for å være fremme, men det betyr også slutten på turen og opplevelsene. Det er litt vemodig. Det har vært så mange inntrykk, øyeblikk, situasjoner og personer vi har møtt. Vi har heldigvis mange bilder som vi kan benytte for å komme tilbake i drømmen.
Det var ingen selvfølge at vi skulle nå Middelhavet. Det var mange faktorer underveis som kunne hindre det. Først av alt, ville kroppene klare å gå strekningen på de dagene vi hadde til rådighet? Det var et stramt skjema. Det normale er å bruke minst 10 dager mer. Det ville vært utrolig kjipt å måtte avslutte turen uten å nå frem fordi ferien var over.
Vi har vært heldig og ikke hatt noe uhell underveis. Et fall, en vrikket ankel kunne stoppe det hele. Vi plagdes med vondt i ben og tær den første uka, men fikk kontroll på det etter hvert. Hvis vi hadde møtt flere dager etter hverandre med dårlig vær ved de høyeste passene har vi blitt liggende værfaste. Vi har også vært heldige, og kanskje litt dyktige, som har sluppet unna mageproblemer pga dårlig mat eller vann.
Så har vi knærne mine da. Jeg har med vilje ikke nevnt dem i mine rapporter. Jeg så virkelig mørkt på det da jeg tidlig på dag 3 fikk sterke smerter da jeg skulle gå ned en av de mange stigningene som vi har hatt hver dag. Jeg måtte gå baklengs ned stigningen, men det gjorde også vondt. Så var det å gå uten å bøye høyre kne. Det var mørkt i bunnen av den bakken. Skulle jeg plages allerede nå. Middelhavet var en illustrasjon da. Kanskje var det høyere makter som grep inn, jeg vet ikke. Etter en pause gikk vi videre, og jeg har ikke hatt vondt etterpå. Bank i bordet!
Da jeg ødela en tann mens det fortsatt var tre uker igjen av turen ble jeg bekymret. Det har heldigvis gått bra. Har pusset tennene etter hvert måltid. Det har også ført til at jeg ikke har turt å småspise underveis.
Det er imidlertid alle de flotte inntrykkene, naturen, stigningene, passene vi krysset, snøbreene, klippene, toppene som turen vil bli husket for. Samt de andre vandrere vi har truffet. Paul og Marcus fra England som har planlagt denne turen i fem år, og ikke minst Albert fra Belgia. Vi gikk flere etapper sammen med disse. De forventes å komme til Banyuls om ca en uke.
