Hester og kyr.
Det er utrolig mye kyr, hester og sauer som går fritt her og nesten alle har bjeller. Det høres godt når de vandrer, og det gjør de morgen og kveld, og jaggu på natta også.
Det var vanskelig å finne plass å slå opp teltet i kveld. Vi gikk helt til det ble mørkt og fant et sted på veien, i en sving hvor veien var bred. Vi brukte steiner i stedet for plugger til bardunene.
Vi la oss uten å se noe dyr eller høre noen bjeller, men halv 12 kom det jaggu en flokk kyr og stoppet ved teltet vårt. Helt inntil, og jeg var redd de skulle gå i bardunene. Inger var redd de skulle trø ned teltet. Av en eller annen grunn er det min jobb å stå opp å jage dyrene. På med hodelykten, og med roping og skriking og veivende en stav i hånden klarte jeg å jage de på flukt. De kom ikke tilbake.
Men kyrne fikk hevn senere på dagen. Vi gikk rolig og forsiktig gjennom en flokk. Vi ante fred og ingen fare. Plutselig setter de i å løpe, rett mot oss med mord i blikket. Vi setter på sprang med flokken etter oss. Heldigvis var det et gjerde like ved og vi klare å komme oss over det og i sikkerhet.
Det var tordenvær i natt også. Jeg våknet kl 1 og tittet ut. Det var stjerneklart! Jeg måtte ut å se hvor tordenvær var. Det var i tåka i dalen under oss. Vi lå i 1300 meters høyde, i klarvær, mens dalen under oss hadde tordenvær. En pussig opplevelse.
Klarværet varte gjennom natten og i dag var vi endelig heldige med været selv om det ble noen timer med regn. Ruta vår, HRP, går over områdets høyest fjell, Pic d`Ohri, 2017 moh. Det ble litt spennende, for mens vi gikk opp hørte vi torden like ved. Er det noe vi har respekt for i fjellene er det tordenvær.
Vi rakk opp på toppen og gikk 200 høydemeter ned på den andre siden da uværet kom over oss. Det gikk heldigvis bra.
Vi hadde en fin tur videre med flott utsikt. Vi nærmer oss nå de skikkelige fjellene i Pyreneene.
Camper ved den, for tiden stengte, Refugio de Balagua.
Dagsetappen ble på 27 km og 1700 høydemeter.
