Nordlandsruta dag 14, tirsdag 30. juli 2024.
Vi overnattet i teltet på campingen til Sulitjelma Turistsenter. Det har ikke vært bading i vatn eller elver de siste dagene så det var fint å få en varm dusj der. Jeg benyttet også muligheten til å vaske underbukse og sokker med såpe og varmt vann. Både underbuksa og sokkene er av ull. Jeg har med tre par av hver. Underbuksa er av merket Icebreaker og er tynn, lett og behagelig å gå med. Sokkene er av merket Darn Tough og er de beste sokkene jeg har prøvd. At de har livstidsgaranti er et pluss. Det har jeg benyttet meg av.

Klokka var over ni da vi forlot Turistsenteret og satte kursen tilbake til Nordlandsruta. Ruta går ikke innom Turistsenteret, så dette ble en avstikker. Vi kom inn på ruta litt nord for Tjalalveshytta. To elver ble så krysset, den første på bro og den andre kunne man hoppe over. Denne hadde en fin kulp for bading på en varm og svettfull dag.

Vi lunchet før stien duppet ned under skoggrensen og mot Tjalalveshytta. 200 meter fra hytta var det et stikryss og ruta steg nå opp, og etter hvert over skoggrensa igjen. Skog og kratt er ikke noe for oss på slike turer.

Stien gikk så litt opp og ned, men holdt seg hele tiden over skoggrensa. Flere steder var det små partier med modne multer. De ble puttet rett i munnen min.

Vi passerte like vest for vatnet Littj-Doro. Nordre Saulo var skjult av et teppe av tåke, men det flotte Bállek som er lavere, kunne sees til høyre for Saulo.

Lot vi blikket gå mot nord kunne vi se Blåmannen og Båmannsisen som begge så vidt var under skydekket.
Været var egentlig fint for vandring; For det meste overskyet, 18 grader og noe vind. På siste del av vandringen kom det noen mørke truede skyer. Vi så at det regnet mot sørøst, men vi slapp unna.
Ruta gikk nå i Junkerdalen Nasjonalpark.

Vi holdt oss tørre på beina i 3/4 av vandringen, men så kom det mange fuktige myrpartier og da ble vi våte.

Etter 19 km gikk ruta ned til Tjoarvihytta til Sulitjelma Turistforening. Planen var å overnatte i telt, men vi tok en pause på trappa til uthuset. Inger fikk da plutselig et akutt behov for å ligge inne.
Javel, jeg fant frem min gull-DNT nøkkel og låste opp døra. I stua var det en irriterende piping fra ei ventilasjonsventil som ikke kunne stenges. Så var det oppslag om at det var lagt ut musegift. Det akutte behovet til Inger forsvant og hun ønsket å ligge i teltet likevel.

Vi ville ikke ligge rett utenfor hytta, så vi vandret grusveien opp til dammen og fant en tilfredsstillende plass der.
Dagens etappe ble på 23 km.
Vi teltet 600 moh med mobildekning.