Nordlandsruta dag 25, lørdag 10. august 2024.
Det regnet nesten hele natten mens vi lå i teltet i Spjeltfjelldalen. Vinden var sterk, men ikke så kraftig som sist natt. Vi var heldige på morgenen, da gikk det i byger, og vi fikk akkurat tatt ned teltet mellom to byger. Å rigge ned teltet mens det regner synes jeg er pyton.
Vi hadde alt av regntøy på oss, for vi antok at det ville bli regn under hele vandringen. Jeg var glad vi tok de første 7 km av dalen i oppholdsvær i går. Nå har vi bare 14 km til dagens mål som er Røssvatnet.
Der skal vi imnom og hilse på Solveig Djønne Lian, som startet på PCT i mars 2020, akkurat da verden ble stengt ned. Hun fikk bare fire dager på trailen før hun måtte forlate den og komme seg tilbake til Norge.
Hun og familien har nybygd hytte ved Røssvatnet.
I Spjeltfjelldalen var det vått, både i lufta og på bakken, og det er en kombinasjon vi ikke trives ned. At det blåste kraftig gjorde det ikke bedre, men vi holdt humøret oppe.
Ruta gikk smått opp og ned, alltid godt oppe i dalsiden. Nede i dalen buktet Spjeltfjellelva seg i store svinger i den flate Stormyra. Hele dalbunnen bestod av myrer, så det var fint at ruta var lagt høyt oppe i østre dalside.
Det er ikke så mye å si om dagens vandring, vi fikk et parti med tåke på det høyeste punktet på vel 800 moh før det gikk ned nesten 400 høydemeter til veien ved Røssvatnet. Klokka var ennå ikke 12 da vi traff veien. Hytta lå like ved der ruta forlot veien og gikk videre sørover.
Selv om det regnet nesten hele tiden under vandringen holdt jeg meg tørr. Sokkene var tørre til tross for at vi gikk opp til anklene i vann ved flere anledninger. Exped-posene holdt dem tørre, men skoene var kliss våte.
Hos Solveig fikk vi servert lunch og nystekte vafler. Det var deilig å få en avveksling fra tortillas-lefser som vi spiser på turen.
Vi hadde det riktig trivelig og snakket om hver våre erfaringer fra PCT. Å planlegge for å gå PCT er som å bli smittet av en basill. Den slipper ikke taket og gir deg ikke fred. De som ikke har vært gjennom det skjønner det ikke. Da er det givende å prate med noen som selv har gjennomgått prosessen. Jeg var glad Inger og jeg var sammen om det da vi gikk i 2022.
Videre sørover Nordlandsruta fra Gressvasshytta, som vi passerte i går, er det ingen DNT-hytter. Overnatting skjer nå på gårder, hvis man ikke vil ligge i telt. Teltet fristet ikke i dette været, og her i Nordbukta av Røssvatnet, er det Steikvasselv gård som tilbyr overnatting. Vi kontaktet Håkon på gården og fikk overnatting der. Vi har tidligere overnattet der da vi gikk sørover fra Umbkta på ski med pulker.
Gården har flere bygninger og vi ble innlosjert i det som har vært hovedhuset, og fikk rom med dobbeltseng i andre etasje hvor det var flere rom for overnatting. Huset har to bad og felles stue og kjøkken for gjestene.
Det østerrikske paret, som overnattet i koia vi teltet utenfor for to netter siden, ankom gården en stund etter oss. Det var kun oss fire som var dagens gjester.
Det ble en kort vandring i dag, men det passet oss bra med tanke på været. Vi fikk også dusjet og stelt oss, samt slappet av, vedlikehold utstyret og oppdatert bloggen vår; neverstophiking.com
Dagens etappe ble på 14 km.
Vi overnatter i hus 400 moh med mobildekning.