Nordlandsruta dag 26, søndag 11. august 2024.
Vi overnattet på Steikvasselv gård og Håkon, innehaveren, kjørte oss tilbake på Nordlandsruta kvart over åtte. Gården ligger noen km fra der vi avsluttet vandring i går.
Det var meldt regn i dag. Helgeland kunne få store nedbørsmengder. Vi var usikre på om dette også gjaldt indre strøk. På gården var det WiFi og jeg sjekket nedbørsradaren. Den viste mye nedbør nord og sør for oss. Slik ville det være i minst to timer fremover. Foreløpig så det bra ut.

I går avsluttet vi vandringen i Raudlia, og Håkon satte oss av der ruta forlot veien. Første del av vandringen var på traktorvei to km gjennom skogen inn til Forsdalen.
Der fortsatte vi på sti og krysset straks Storelva på hengebru.
Et kort stykke etter dette kom vi til den fredede Storfurua. Den er stor til å ligge 200 høydemeter under skoggrensa.
Like etterpå traff vi Austre Tverrbekken. Jeg klarte å hoppe fra stein til stein, men Inger måtte av med én sko slik at hun kunne ta én fot i elva der jeg hoppet.

På andre siden av elva startet stigningen opp til Vestre Tverrbekken og Aksla. Oppe på Aksa, 700 moh, kom vi over skoggrensa, før vi igjen gikk ned i skogen og fikk våte myrpartier.

Været var overraskende bra i forhold til prognosene. Ingen nedbør og det var gløtt av sol. Jeg gikk i t-skjorte og shorts. I nord kunne vi se Okstindan, dvs, de høyeste toppene var skjult i skydekket. Vinden var fraværende. Det er ikke mobildekning i disse strøkene selv om det bor folk i dalene så jeg fikk ikke sett om det kom nedbør.

Så begynte dagens andre stigning opp til Kilvassaksla på 810 moh. Ruta steg rolig oppover og på de mange myrene spiste jeg som vanlig multer. Nå var de begynt å bli overmodne, så de fleste fikk stå i fred. I kantene av myrene, der det var skog, fant jeg ofte bær som var perfekte.

Skoggrensa ble krysset et godt stykke før vi kom opp på Kilvassaksa. På toppen av aksa ble det en matpause mens vi nøt utsikten til begge sider av aksla. Nå kunne vi skimte alle toppene på Okstindan mot nord. Sørover så vi ned på det rolige landskapet ved Kjelvatnet og Ingetjønna som vi kom til å passere. Disse lå over skoggrensa, men på det grønne lyng- og gressteppet var det som om det var strødd varsomt ut enkle, ensomme fjellbjørker.

Vi gikk ned og krysset det overraskende tørre platået og kom til siste nedstigning til Famvatnet. Før vi gikk ned plukket vi blåbær som vi skulle ha til desert.

Nede ved Famvatnet traff vi bilvei. To km vestover ligger Sivertgård hvor det er mulighet for overnatting. Planen var å fortsette østover og ligge i telt så vi vandret grusveien mot øst. Nå så vi at det kom regn fra vest i retning mot oss.
Ruta følger denne grusveien i dalen ca fem km østover før den forlater veien og går sørover over fjellet til neste dalføre ved Krutvatnet.
Etter å ha tilbakelagt halve distansen på veien så vi en ok teltplass. Vi hadde allerede fått på oss regntøyet og kjente de første dråpene. Klokka var vare 3, men vi slo opp teltet like ved veien for å slippe unna regnet. Vi var redde for å ikke finne teltplass når vi forlot veien og kom inn i skogen.
Regnet kom i små byger utover ettermiddagen og ikke i de mengder som var meldt.

Dagens etappe ble på 18 km.
Vi telter 590 moh uten mobildekning.