Nordlandsruta dag 6, mandag 22. juli 2024.
Det ble en litt sen morgen på Paurohytta. Vi var ikke oppe av senga før kvart på syv, og vi forlot hytta én og én halv time senere.
Været var nydelig også i dag med temperaturer opp på 20-tallet og heldigvis med relativt kraftig vind.

Etter knappe to km kom vi til den første av de to nye bruene til DNT Narvik ved Pauro. Brua ligger der to lange halvøyer nesten møtes i Båvrojávre. Her har tidligere to bruer blitt ødelagt av naturkreftene. Så ble det brukt to robåter med lite tilfredsstillende resultat. Den nye brua, av typen Pajalabro, er en hengebru i galvanisert stål. Den er solid og blir nok stående der.
Utsikten, både mot øst og vest fra disse halvøyene er flotte.

Etter ytterligere tre km vandring kom vi til den nye brua over Noajde. Begge bruene er av samme type.

Den svake stien dreide nå østover og med dårlig merking måtte vi lete etter leden. Grensen til Sverige ble krysset etter to og en halv km, og nå forsvant merkingen fullstendig.
Vi skal nå vandre i Sverige i syv dager før vi igjen kommer inn i Norge ved Sulitjelma, bare avbrutt av en svipptur innom Norge ved Røysvatn.

De mange reintråkkene lurte oss flere ganger til å tro at vi hadde funnet vandrestien. Vi kom nok litt for høyt i terrenget før vi gikk ned i høyden.
Et stykke før Noajdeluoka fant vi en merket sti som vi kunne følge én km til sørbukta av Kåbtajaure. Der var det mobildekning med norsk Telenor og vi fikk gjort litt digitale oppdateringer mens vi lunchet.

Ved Spandejávrre, som vi rundet med klokka, krysset vi to reingjerder. Nordlandsruta går så på sørøstsiden av det lange vatnet Skuogejávrre på relativt dårlig sti og merker. Vi valgte å gå på andre siden, nordvestsiden, av vantnet, på dårlig eller ingen sti uten merking. Denne siden er noe kortere enn sørøstsiden.

Vi kom inn på den opprinnelige stien igjen like nedenfor vatnet Svártijávrre. Elva der måtte vades. Vi måtte også vade elva mellom Spandejávrre og Skuogejávrre. Begge vadene var uproblematiske.

Vi fulgte så stien langs sørøstsiden av Svártijávrre. Der var det stort sett synlig sti og vardet, men ingen rødmaling.
Vinden var svakere her og vi ble skikkelig varme. Så fikk vi oppstigning ved enden av vatnet. Det var nå kun to km igjen til Røysvatnhyttene. På toppen av stigningen var det en kulp hvor jeg kunne ta et bad og kjøle ned kroppen.
Vi teltet i nærheten av Røysvatnhyttene til DNT Narvik.
Røysvatnhyttene er vistnok den DNT-hytten som ligger lengst bortenfor bilvei, og er en av de minst besøkte. Hyttestedet er imidlertid en perle og kan også friste med badstue.

Det ble nok en strålende dag i fjellet.
I morgen ettermiddag er det meldt mye regn, 20 mm, og vi er litt spente på hvordan det blir. Vi er blitt bortskjemte med finvær.
Dagens etappe ble på 26 km.
Vi telter 800 moh uten mobildekning.