Nordlandsruta dag 9, torsdag 25. juli 2024.
Vi teltet helt i vestenden av Akkajaure. Jeg gløttet ut av teltet og så at det regnet i Vaisaluokta, som er vårt første mål i dag.
Klokka åtte var sekkene pakket og vi gjorde oss klare til å ta ned teltet. Da kom de første regndråpene. Javel. Det var bare å finne frem regntøyet. Regnbukse og poncho kom på og vi la i vei de vel fire km til Vaisaluoktastugan.
Stien var tung å ferdes på. Morenesteiner med diameter på 0,4 til én meter lå strødd i terrenget. Det sluttet å regne etter to km.
200 meter fra hytta gled Inger og ramlet i et parti med mye stein. Det kunne gått riktig galt, men heldigvis gikk det bra.

Ved Vaisaluoktastugan ble vi møtt av stugverten David på trappa. Han tilbød oss saft, som er vanlig å servere når gjester ankommer. Vi fortalte at vi kun skulle ha en pause og ikke overnatte. Det gjorde ingenting. Han bød oss inn og vi var ikke tunge å be. Det var kun én gjest i hytta. David var på sin siste uke av hans femukers jobb som stugvert. Vi hadde det riktig trivelig og satt der en times tid og pratet før vi måtte vandre videre.
David kunne fortelle at de neste 1,5 km til kirken i Vaisaluokta var tung å gå og alle gjestene klaget på den. Han foreslo at vi skulle gå langs stranden av Akkajaure til vi var like nedenfor kirken.
Vi fulgte rådet og fikk en fin vei til kirken.

Telia har mobildekning i Vaisaluokta, men vi fikk ikke kontakt med den. Abonnementet vårt, Happybyes, ble ikke godkjent. Happybyes bruker Telenor, og det kan kanskje være grunnen. Vi har ikke hatt problemer i utlandet tidligere. Neste plass vi kan forvente å få dekning blir om fem dager når vi kommer til Sulitjelma.

Ved kirken krysset vi elva på bro og startet på den 300 høydemeter stigning opp til venstre for elva Guossjájåhkå. Regntøyet måtte igjen på og det ble varmt å gå. Etter 250 høydemeter flatet det litt ut, regnet ga seg, og vi tok en matpause mens vi så på utsikten over Akkajaure. Vantnet, eller sjøen, var som vanlig kraftig nedtappet på denne tiden.

Vi var nå endelig kommet over skoggrensen igjen og der skal vi være til vi har passert Sulitjelma. Gårdagens vandring i skogen var ikke en stor opplevelse for å si det slik. Vi er ikke skogsfolk, vi er fjellfolk. Vi liker å ha utsikt og den friheten det er å ferdes over skoggrensen, i åpent landskap.

Stien mellom Vaisaluokta og Kutjaure, som var vårt dagsmål, var fin å vandre på. Det ble arbeidet med å legge nye klopper i fuktige, samt steinpartier. Totalt var det flere km med klopper, men bare en brøkdel var montert.

På vandringen traff vi flere andre vandrere, for det meste svensker, men også en normann som gikk Norge På Langs.

Etter ca 15 km begynte det å gå nedover mot Kutjaure og Kutjaurestugan.
Nå fikk vi fin utsikt over Vastenjaure i sørvest, og vi kunne i det fjerne se Båmannsisen nord for Sulitjelma.
Mot sørøst så vi Áhká-masivet samt noen topper i Sarek. Skydekket hindret det helt store utsikten.
Vi krysset så elva fra Gårssåjávrre på bru. Der var det to unge svenske damer som badet naken. Elva hadde flotte kulper, gryter og renner og passet ypperlig for et avkjølende bad hvis man var varme fra stigningen. Selv om temperaturen var 20 grader ble det ikke et bad på oss. Damene hadde nå fått undertøyet på.

Vi fortsatte nedstigning og kom frem til Kutjaurestugan hvor vi pratet med et par fra Stockholm. Dagsmålet var nådd og vi krysset elva Sieberjåhkå, som rant like ved, og fant en teltplass på et platå på andre siden.
Vi har nå vandret 221 km, det vil si en tredjedel av Nordlandsrutas 650 km.
Dagens etappe ble på 22 km