Norge på langs 2022 dag 16, lørdag 12. mars.
Det ble som ventet kaldt i natt. Det var -21 grader da vi, jag, startet morrarutinene. At det var kaldt betydde at det var klarvær. Heldigvis var det bare en svak vind som pustet oss i ryggen da vi begynte å gå.
Vi fikk en fin soloppgang da vi rigget ned teltet.

Noe av det verste ved å starte dagen i 21 kuldegrader et at skoene er så kalde å ta på seg. Inger bruker å legge varmepads under tåa, men i dag virket ikke de siste hun hadde igjen. Det hender ofte med slike varmepads.
Jeg tok ta vanntrikset på både hennes og mine sko. Det går ut på at jeg tar varmt vann i en plastpose. Så legger jeg posen innerst i skoen. Den varmer selvsagt ikke hele skoen, men man kjenner at det er varmt på tærne i starten. Man må selvfølgelig passe på at posen er helt tett og at det ikke går hull på den. Jeg bruker dobbel pose for å være sikker.

Vi var i gåinga før kl 08. Ny rekord på denne turen. Dagens etappe går ned til Myrland og Hallingskarvet. Vi kom etterhvert inn på preppet løyper og det gikk opp og ned før vi kunne startet nedrennet til dalen. Det var 350 høydemeter ned til dalbunnen. Nedrennet startet etter ca 6 km. Da hadde solen kommet godt opp og temperaturen steg raskt og det var riktig flott. Nede i dalen så vi at tåka lå som et teppe over hele dalen. Vi kjente den kalde, rå luften med en gang vi dukket ned i tåka. Vi som hadde det så flott oppe på fjellet. Nå begynte vi å fryse.

Det var fine løyper å følge. Det gikk både opp og ned og vi passerte mange hytter, men vi så ikke folk. Det var lørdag og helg. Hadde krigen i Ukraina ført til unntakstilstand her også og at folk har flyktet? Det eneste vi hørte var en ensom hund som bjeffer i det fjerne.
Vi møtte en person, en skiløper, like før vi kom ned til Sudndalsfjorden og Hallingskarvet.

Ved alpinsenter i Hallingskarvet stoppet vi. Der var det selvsagt folk, men ikke i de flotte skiløypene. Solen hadde nå fått tåka til å fordufte. Alpinsenter hadde kafé og servering. Vi kjøpte selvfølgelig en hamburgermeny hver. Og en Cola med sukker. Det er det kroppen vil ha, kalorier. Det er utrolig hvor mye lenger man kan gå på en slik lunch i forhold til Polarbrød eller annen brødmat.

Så startet den tyngste delen av etappen. Nå skulle vi betale for det fine nedrennet, og det med renter. Vi skulle nå opp vel 400 høydemeter. De 200 første gikk opp alpinbakken. Skikkelig bratt. Vi slet oss opp mens alpinistene suste ned forbi oss. Så gikk vi inn i et hyttefelt og fant løypa videre oppover. Det var tydeligvis et kryss, eller avstikker, hverken Inger eller jeg så, for plutselig endte løypa i alpinbakken. Æsj. Jeg måtte tilbake for å sondere og fant den riktige løypa. Vi måtte tilbake og ned en god del høydemeter før vi kom inn på denne. Skikkelig ergerlig. Stigningene var så bratte at vi gikk til fots hele veien opp.

Endelig passerte vi skoggrensa og kom opp til 1100 moh hvor det flatet ut og terrenget bølget. Her møtte vi et helt annet terreng og snøforhold. Det var svært lite snø. Det lille som var var vindpåvirket og lå som bølger i landskapet og gjorde det svært tungt å gå. Det var ingen løype lenger, det var ikke snø nok til det. Vi måtte tidvis gå på beina fordi det var for hardt og bølgete å gå på ski med pulk på slep. Det fine været vi hadde tidligere på dagen var overtatt av skyer og kanskje kommer det litt snø i natt.

Vi festet skiene på pulkene mens vi gikk til fots. Plutselig oppdager jeg at Inger bare har en ski på pulken. Den andre har ramlet av i det pulken har hoppet på den harde bølgete snøen. Men hvor. Jeg går tilbake og finner den etter 6-700 meter.

Det var nå blitt ettermiddag og vi begynte å se etter teltplass. Det var ikke enkelt. Terrenget var skrått, det var nesten ikke snø, og den snøen som var der lå i bølger. Vi stabbet oss frem, vurderte den ene plassen etter den andre, men ingen tilfredsstilte våre krav. Vi ønsker å ligge på et jevnt, flatt underlag. En god nattesøvn er viktig.

Endelig fant vi en plass i et bekkeleie. Ikke ideelt, men det var det beste vi kom over. Stedet lå utsatt til for vind og det var ikke mobildekning. Snøen var knall hard. Vi kunne ikke bruke skiene som plugger. Snøpluggene av aluminium kom nå godt med. De var som skapt for slik snø. Jeg brukte også runde brøytestikker som plugger. Det var ikke forhold for snøanker.

Nå er mørket kommet og vi ligger og hører teltet blafre i vinden, samtidig som en rype kakkler like ved teltet i det mørket senker seg.
Før leggetid måtte vi, det vil si jeg, ut av soveposen og ut i vinden for å sjekke alle barduner slik at vi ligger trygt i natt. Temperaturen er -8, men vinden gjør det kaldt. Vi regner ikke med -20 grader i natt.

I morgen skal vi gå til Geilo og forhåpentligvis ligge i seng i oppvarmet rom.
Dagens etappe ble på 25 km og 780 høydemeter.

Du kan følge oss live på kartet her:
https://share.garmin.com/BjornForselv

Noen ord om bekledning på turen for de som er interessert.

Skalljakke og skallbukse er noe av det viktigste man har med seg. Jeg har 7-8 skalljakker i garderoben hjemme. Til denne turen har jeg tatt med to jakker. En Norrøna Lyngen Driflex3 og en PeakPerformance Heli Gra GoreTex.
Hvorfor to jakker? Sikkerhet og funksjonalitet. Med pulk har jeg plass til det.

Sikkerhet; hvis en jakke skulle bli ødelagt har jeg en i reserve. Og det skjedde faktisk på denne turen. Et glidelås ble ødelagt på Norrøna-jakken. Jakken er ubrukelig i vind, og det blåser nesten hver dag. Vi har forsøkt å reparere med tape uten hell.

Funksjonalitet; Norrøna-jakken er mitt førstevalg. Den er ledig og lett å ha på seg. I tillegg har den glimrende luftemuligheter. Glidelåsen i armhulen er nok 60 cm langt. Dessverre ble den ødelagt. Jakken er super så lenge det ikke er regn eller sludd. Dri3-stoffet er ikke mer vanntett enn bomull, selv om reklamen til Norrøna sier noe annet. I regn eller sludd har jeg tenkt å bruke PeakPerformance. Den tåler fuktig vær godt. Det tykke stoffet gjør den stiv å bruke i kulda og glidelåset er tregt og setter seg ofte fast til stor ergrelse.

Bukse.
Der har jeg også med to stk. Førstevalget er Norrøna Lyngen Driflex3. Den har relativt tykt stoff og har gode luftemuligheter. Som Driflex3-jakken egner den seg ikke i regn eller sludd. Da har jeg tenkt å bruke Norrøna Falketind GoreTex. Den er tynnere i stoffet og har gode luftemuligheter. Den er imidlertid ikke helt vanntett, selv om den er impregnert flere ganger. I ordentlig fuktig vær, som gjerne kommer forfra, vil jeg også bruke et regnskjørt.
To bukser, også ut fra sikkert hvis en blir ødelagt.

Pulken hadde det kaldt i natt.