Norge på langs 2022 dag 22, fredag 18. mars.
Sandhaug – Litlos.
Det var vindstille og fint måneskinn i natt, men da vi sto opp skyet det til og det begynte å blåse igjen. Heldigvis ikke så sterkt som i går, men vi får den rett i mot oss når vi skal gå.
Ruta til Litlos er kvistet, men det var ikke spor. De gamle sporene var snødd ned og føket igjen. Fokk-snøen var svært tung å gå på og pulkene kjentes tunge ut. Fokksnø kombinert med 10-15 cm nysnø. Det var i det hele tatt tungt å gå. Dette til tross for at vi hadde en hviledag i går. Normalt skulle det da være lettere å gå. Vinden rett i mot gjorde selvsagt også sitt.
Det var noe blå himmel, men bygene kom og gikk hele dagen. Etter 12 km var det tid for lunch. Det vil si, vi burde egentlig tatt den tidligere for vi var sultne da. Det var ingen le i sikte, men plutselig, ut av intet, krysset løypa en elvedal hvor det var le og vi tok lunch der.
Etter lunch var det i gåinga igjen. Det var svært tungt og Inger gikk tidvis fremst for å lage spor. Så hadde vi den siste bakken i sikte. Jeg måtte ha en energipause før vi startet den. Heldigvis gikk Inger først opp deler av stigningen for jeg pustet og slet. Hva skjer med energien min. Jeg pleier alltid å gå først uten problemer. Nå pustet og peste jeg som en hvalross, og jeg fikk vondt i bryst og hals av alle anstrengelsene.
Det jeg ikke visste da, men som jeg oppdaget neste morgen, var at det var is under pulken som skapte ekstra friksjon. Det var grunnen til at jeg slet så tungt. Jeg burde selvfølgelig ha sjekket det, men vi hadde ikke hatt ising under pulkene tidligere på denne turen.
Ruten gikk gjennom et fint terreng. Dessverre blåste det litt mye.
Vi kom da endelig frem til Litlos i et vær som nå var blitt nydelig.
Overraskelsen var stor da vi oppdaget at det ikke var andre gjester det, og det kom ikke noen gjester på kvelden heller.
Vi bodde i sikringshytten. Selve hoveddelen hadde ikke åpnet ennå. På kvelden kom det opp et gjeng på scooter for å forbedre åpningen. De startet da strøm-aggregatet som var i kjelleren på vår hytte. Den duret fælt og det føltes som om vi var på en båt. Ikke morro, men vi måtte bare stå i det.
Jeg var fortsatt sliten i bryst og hals og det ble en tidlig kveld på meg.
Dagens etappe ble på 24 km.
