Da vi planla årets etappe tidlig i høst var planen å gå etappen fra Røros til Ljosland. Det er så langt det er praktisk mulig å gå på ski mot Lindesnes. Det er en god ukes gåing fra Haukeliseter til Ljosland. Det hadde vi i utgangspunktet, men så dukket disse intervjuene på den Amerikanske ambassaden opp, og tidsvinduet ble redusert.

At det i det hele tatt ble tur i år var også svært usikkert. Inger har plagdes med skulder/nakke siden tidlig høst og det så ikke bra ut med hensyn til turen frem mot jul. Det rettet seg langsomt utover vinteren slik at hun var klar i februar.

Som jeg skrev i vår første logg på denne turen, hadde vi ikke noe konkret mål, nå når vi hadde kortere tid. Vi håpet imidlertid å nå Haukeliseter, noe vi også gjorde.

Det er mange elementer som spiller inn med hensyn til fremdriften på en slik tur. Det fikk vi særlig merke i fjor.
I år har vi vært heldig med været. Vi har hatt kuldegrader hele tiden. Noen få dager har temperaturen krøpet over null grader.
Med hensyn til nedbør har vi også vært heldige. Ingen dager med skikkelig mye nedbør og ikke noe regn eller sludd.

Det har vært relativt mye vind, men kun en dag har dette ført til at vi måtte ta en hviledag mens vi ventet på at vinden skulle løye. Alt i alt har vi vært heldig med været.

Snøforholdene er også et usikkerhetsmoment. Vi hadde dårlig skiføre til å gå med pulk i Østerdalen. Deler av Rondane var også vanskelig med pulk på grunn av lite snø, så pulkene har virkelig fått kjørt seg på sand, stein og asfalt.

Planen var å overnatte i telt der det ikke var mulig å ligge inne, og så vurdere muligheten der det var mulig å ligge under tak. Vi er komfortable med å ligge i telt og dette gjør oss mere fleksible med hensyn til dagsetapper og hvor vi ønsker å avslutte dagen.

Vi var usikker på hvor mye folk det ville være på DNT-hyttene. Der ble vi virkelig overrasket. Det var kun to DNT-hytter hvor vi overnattet sammen med andre. Vi hadde forventet langt flere folk i fjellet på denne tiden. Vel, det er kanskje fortsatt litt tidlig også her. Påsken er en travleste tiden med mest folk.
Det har heller ikke vært mye folk å treffe på ski.

Vi har ikke hatt større uhell eller skader av noe slag. Inger har imidlertid slitt litt med nakken den siste uken og det var ikke bra, så å avslutte turen på Haukeliseter passet fint.

Turen har gått gjennom flotte landskap og vi har hatt fine naturopplevelser. Mange av stedene vi har passert er klassiske fjell og skiområder og det har vært interessant og moro å passere disse.

Som nevnt har vi ikke truffet mye folk på disse ukene, men til gjengjeld har de vi har truffet vært svært hyggelige, hjelpsomme der det var behov og gjestfrie der det passet. Gode minner og takk til dem.
Også en takk til alle dere som har fulgt oss på FB.

Det ble 24 dager på ski i år. Vi får ta resten av etappen til Lindesnes til neste år.

Her er en film fra turen:

Nå skal vi gjøre oss klare for nye eventyr.