Det skyet til på kvelden i går og før vi sovnet hørte vi at det kom nedbør på teltduken. Vi hørte på en podkast og sovnet før den var ferdig, klokken var ennå ikke 21. Kanskje det var fjelluften som gjorde det, vi var jo ikke slitne, men vi sov i alle fall til klokken 07.

Det hadde snødd hele natten og teltet var godt dekket med snø. Sikten var dårlig. Værmeldingen sa at nedbøren skulle gi seg. Etter at alt, utenom teltet var pakket ned, satt vi en stund i teltet og håpet at nedbøren skulle gi seg og at det skulle bli bedre sikt. Det ble det også, og da vi startet å gå hadde det også sluttet å snø.
Skisporene som vi fulgte i går var nå helt forsvunnet. Heldigvis var løypen kvistet slik at vi slapp å bruke energi på navigering.

Føret var relativt bra i starten selv om det var mye nysnø. Vi krysset noen islagte vann og tok fatt på stigningene. Nå begynnte slitet. Det var et utrolig slit oppover i nysnøen og pulkene var som ploger bak oss.
Når vi endelig fikk litt flate partier var føret slik at pulkene gled dårlig og det var som å gå oppover. Været var nå heldigvis blitt bra. Det var faktisk strålende, men vi var for slitne til å nyte det. Det var mye stigninger og vi gikk kun 30 meter av gangen før vi måtte stoppe for å få pusten tilbake. Jeg har aldri opplevd slike tunge forhold over så mange km tidligere.
Vi håpet på at det skulle komme andre skiløpere som kunne lage spor, men vi så ikke et menneske i løpet av dagen.

Da vi hadde krysset Engjelstjønn sa jeg til Inger at nå er det nok for i dag. Vi sto da i bunnen av en stigning og jeg kjente at jeg ikke hadde krefter til å ta den nå. Det har ingen hensikt å slite seg fullstendig ut på første dag. Vi har jo god tid.
Da vi hadde slått leir sjekket jeg pulken igjen og det hadde selvsagt iset under den. Jeg sjekket den flere ganger i løpet av dagen og skrapte is og smurte den, men det hjalp lite.

Vi satser på at morgendagen skal bli bedre.
Det ble kun 9 tunge km i dag.