Første del av natten var det helt vindstille og -16 grader i forteltet. Under slike forhold blir det mye rim på innsiden av teltduken. Klokken 01 begynte det å blåse. Det blir da mer ventilasjon i teltet og det er positivt med hensyn på riming.

Klokken 0615 startet vi morgenenrutinene. Jeg vekker Inger, hun grynter og vil helst sove lenger. Hun har fått nok søvn så det er ingen ting å klage over. Så fyrer jeg opp i primusen og varmer vann. Vi har varm vann til granolaen til frokost, i tillegg får Inger en kopp te. Hun har glemt kaffen hjemme. Så blir termosene fylt. Vi har vann i flasker, og den fryser gjerne i denne kulden. Det blir fylt varmtvann på flaskene for å tine isen.

Klokken 08:10 var vi klare til å gå. Det var -13 grader, vind og litt snø i luften, så det var ganske surt. Det fine været fra i går var byttet ut med gråvær og flatt lys.

Det var store sprekker i kantene på det regulerte Sandvann som vi campet ved. Vi måtte av med skiene og nærmest fire pulkene ned på den snødekte isen. Det er ikke spesielt morro å gå på regulerte vann. Her var løypen heldigvis kvistet så vi følte oss trygge. Det var ingen spor, men likevel greit å gå. Vannet er ca 5 km og det ble forholdsvis lette km selv om utsikten var begrenset. Så gikk løypen nedover elvedalen 5 km til DNT-hytten Blekestadmoen. Det flate lyset gjorde det vanskelig i nedrenn. To km før hytten kom vi til et juv og det var en bru over canyoen. Det var svært bratte skråninger på begge sider og vi slet opp og ned disse. Det var ikke mulig å bruke skiene, så vi måtte gå på beina. Det gikk en time på under en km. Vi kom da oss vel ned i dalen og kunne fortsette til Blekestadmoen hvor vi lunchet og fikk fylt termosene. Det var ingen gjester der, og det var flere uker siden siste besøkende.

Etter en god time var det på med skiene igjen. Temperaturen var nå ca 0 grader og det kom fuktig snø. Ikke noe morro. Morro ble det heller ikke da vi tok fatt på stigningene opp fra moen. De var svært bratte og vi måtte gå på beina. Noen partier var ca 30 grader og det var så vidt jeg klarte å trekke pulken opp disse. Det er de bratteste stigningene vi har hatt på hele Norge På Langs. Halvveis opp i stigningen var vi så heldige at det sluttet å snø og det ble sol. Vi svettet kraftig og gikk nå i bare skjorten og uten noe på hendene.
Stigningen ble mindre bratt da vi nærmet oss toppen, men nå forsvant solen og det ble snø igjen. På toppunktet var det slutt på kvistet løype og det var ingen spor å følge. Med det flate lyset var det ikke risikofritt og gå ned dalen. Plutselig så vi et juv like fremfor oss. Det var Dritarebakken og den måtte vi unngå. Vi kom oss ned til Krokvatnet uten uhell. Nå dreide løypa sørover og vi fikk kraftig vinden og den fuktige rett i ansiktet. Vi hadde planlagt å campe i sørenden av vannet, men så nå etter første mulige teltplass. Vi fant et sted der vinden ikke var fult så kraftig og rigget opp teltet. Vi har god trening i å sette opp teltet og det går relativt hurtig selv om det blåser. Helsport Spitsbergen, som vi har, er et flott og solid vintertelt.
Teltet ble godt bardunert og vi fikk begge pulkene inn i forteltene.
I sørenden av vannet venter en stigning på vel 400 høydemeter som vi tar fatt på i morgen.
Dagens etappe ble på 17 km. Distansen er ikke så imponerende, men terrenget var til tider svært tungt og krevende.