Krokvatn, hvor vi telter, ligger vel 800 moh, like i skoggrensen. Vi ble vekt litt over kl 06 av ryper som klukket i krattet et stykke bortenfor teltet. Klokken 08 spente vi på skiene og pulkene og la I ` vei. Det var nesten klarvær, -10 grader og ganske mye vind. Motvind. Vi tok fatt på den lange stigningen etter 500 meter. Til alt hell var løypen kvistet der stigningen startet. Det gjør det enklere å navigere selv om vi har GPS. Vinden og snefallet de siste dagene hadde fjernet alle spor. Tåken kom etter få høydemeter og vinden var rett i mot. Jeg fikk så mye tårer i øynene at jeg nesten ikke kunne se, og måtte finne frem alpinbrillene og bruke disse.

Vi hadde gruet oss til stigningen, og med rette. Det var 380 høydemeter med slit. Sikten var dårlig. Noen ganger så vi bare nærmest kvist/markering på løypen. Pulken min, som er tyngst, veltet i ett sett da løypen gikk skrått oppover. På de bratteste partiene måtte vi gå på beina, ofte med dyp snø som rakk til over knærne. På de mest utsatte partiene måtte vi først ta min pulk sammen. Så måtte jeg gå ned å hente Ingers pulk.
På toppen av stigningen klarnet det opp og vinden ble litt svake. Nå var det småkupert terreng og flere flate partier på små islagte vann.

Vi så fremfor til å komme på det over to km lange Kaldvatnet. Men der ble vi skuffet. Snøen var dyp og det var svært tungt å gå. Vi var sultne og blodsukkeret var lavt. Vinden gjorde det lite fristende å stoppe for ordentlig rast.
Vi var begge slitne etter dagens kamp og Inger ville at vi skulle finne en camp da vi var i enden av Kaldvatnet. Det var relativt tidlig på ettermiddagen, men vi hadde det jo ikke travelt så å campe nå var helt greit.

Vi begynner å lete etter en vindstille plass, men det var ikke enkelt. Vi gikk over et eid og til neste vann, Midtvatnet. Det var ingen gunstig plass der heller. Før vi gikk over neste eid måtte vi ha påfyll av kalorier.
På eidet mellom Midtvatnet og Kringlevatnet fant vi en lun plass i et skar. Vi satte opp teltet midt i løypa på den eneste flate plassen.
Vel ferdig med å rigge teltet kom det jaggu en enslig skiløper i sporene våre. Det var Ann Marit som også gikk Norge På Langs i etapper. Dette var femte året, og hun gikk både sommer og vinter. Nå gikk hun med enkel sekk og baserte seg på å overnatte i hytter. Hun skulle nå til Krossvatn, som er neste hytte, som ligger 7,5 km videre sørover.
Det var morro å treffe henne, vi har kun truffet skiløpere én gang tidligere på denne turen.

Ettermiddagen og kvelden ble aldeles nydelig med sol og vindstille ved teltet.
Dagens etappe ble på 14 km.