Vi fikk ikke ordentlig varme i hytten i går og jeg frøs i natt. Jeg måtte opp i løpet av natten å kle på meg mer klær og legge en ekstra dyne over meg i sengen. Inger hadde vært forutseende og hadde et godt ullpledd som ekstra dyne da hun la seg.
I teltet har jeg ikke froset på nettene, men i disse to nettene i hytter har jeg froset. I kveld blir det telt igjen. Jeg orker ikke kalde hytter.

Værmeldingen meldte sol fra skyfri himmel med vind fra øst som skulle spakes fra 14 til 8 m/s i løpet av dagen.
Klokken var nærmere ni før vi kunne spenne på oss skiene og forlate hytten ved Hovatn.

Vi gikk i lett terreng i fem km med vinden i ryggen til vi kom til dagens første utfordring. Vi trodde det skulle være en utfordring, men det var det ikke. Vi skulle nå ut på Blåsjø som er et regulert vann. Det er faktisk Norges største vannmagasin med en reguleringshøyde på 95 meter. Vi fryktet at det skulle være problematisk å passere sprekkene i isen som nå lå på land når vi skulle ned på den flytende isen, men det var nesten så vi ikke merket at det var et regulert vann.
Vi krysset på et relativt smalt sted og det var vel fire km til vi kom til andre siden. Løypen var merket med kviser så vi følte oss trygge.

Skiføret i dag er det beste vi har hatt på turen så langt. Skareføre er flott å gå på og både skiene og pulkene glir godt uten å synke ned i snøen. Det er slik vi har drømt om på dager når vi har slitt. Måtte det bare fortsette slik.

Som værmeldingen meldte, ble det mindre vind utover dagen og temperaturen steg til -4 grader. Perfekt.
Anne Marit gikk i forveien og vi tok henne igjen da hun hadde lunch på et litt lunt sted etter 12 km. Inger og jeg satte oss ned sammen med henne og lunchet. Det er andre gang på denne uken at vi har kunnet sitte ned og spist i nærmest vindstille og sol.
Vi fortsatte så sørover og vinden var tidvis helt fraværende og vi kunne gå i skjorten.
Etter 17 km kom vi til DNT-hytten Storsteinen. Det var ingen gjester der heller selv om det er første helg i påsken.
Det ble kun noe drikke og kalorier før vi fortsatte.

Anne Marit hadde DNT-hytten Kringlevat som mål og forlot Storsteinen før oss. Vi skulle overnatte i telt og hadde ikke noe spesielt mål. Det er deilig å være helt fri med tanke på overnatting.
Det var nå to rutevalg videre. Vi kunne enten gå rett sørover på det sterkt regulerte Store Auravatnet. Det ville bli mange mil på regulert vann, men ingen stigning.
Alternativt kunne vi gå i en sløyfe relativt langt øst for vannet, med mer kupert terreng. Vi valgte det siste selv om det gir mange høydemeter og slit, men det fristet ikke å gå så mange mil på flatt underlag og att på til på et regulert vann.

Vi la nå i vei vel tre km nord/øst til Vestre Gyvatnet, like sør for den høye Storvassdammen. Ved Gyvatnet fikk vi nå ei vel 200 høydemeter stigning. Heldigvis var snøen hard og vi gikk på beina i vel halve stigning. Det var helt vindstille og vi gikk i skjorten. Halvveis opp i stigningen tok vi en matbit og vi kunne sitte i skjorten og kose oss i solen. Et riktig flott påskevær.

På toppen av stigningen kunne vi se Anne Marit krysse Sandvatn. Da vi hadde glidd ned til vannet var klokken blitt 17:30.
Vi hadde det ikke travelt og fant en fin lun teltplass hvor vi kunne ha sol i noen timer fremover.
Dette var det flotteste dagen så langt på denne turen. Flott vær og flott føre.
Dagens etappe ble på 25 km.