Patagonia dag 17, torsdag 26. januar 2023.
I dag ble det fjelltur på oss igjen. Vi hadde tenkt å gå turen går, men mye vind gjorde at vi utsatte det til i dag.
Turmålet var ryggen ved Cerro Castillo Chico. Selve toppen av fjellet er det ikke mulig å bestige uten å klatre, men fra ryggen vi gikk opp på får man fin utsikt til fjellet, Laguna Castillo og breen som henger på fjellet. Det er over 1000 høydemeter opp til ryggen.

Første del av turen var 5 km vandring på grusvei til selve startpunktet. I det vi gikk ut av byen passerte vi en flokk hunder, 5-6 stykker som småkranglet. To av disse, tydeligvis kompiser, fulgte etter oss. Når det kom en bil sprang de etter denne og bjeffet, for så å komme tilbake til oss. De bjeffet ellers på alt som rørte seg, utenom oss. Vi prøvde å bli kvitt dem uten hell. Når vi stoppet, stoppet de, og når vi fortsatte, fortsatte de. Den ene hunden haltet og den andre så skabbete ut. Det virket som om de eide veien. De fulgte oss i 5 km helt til vi kom til der hvor vi tok av fra veien for å gå på stien. Det var et strømgjerde der som jeg tror de hadde respekt for.

Diego fortalte at alle disse gatehundene er et stort problem i Chile. Myndighetene klarer ikke å bli kvitt dem.

Vi er nå i en nasjonalpark og der hvor stien startet var det vaktpost for registrering, skjemaer og betaling. Det kostet 19000 pesos pr person å gå inn i parken. Det tilsvarer ca 210 kr. Vi fikk et bevis og det ble kontrollert på en ny vaktpost etter 5 km. Temmelig uvant for oss med all registrering, betaling og kontroll.

De første 600 høydemeterne gikk i skog. Så kom vi over skoggrensen og det ble mye vind. Det gikk noen små byger i området. Vi så regnbuen i dalen under oss. Vel oppe på ryggen var det flott utsikt til Cerro Castillo, laguna-en og breen. Toppen av fjellet var dessverre skjult i tåke. Det kom flere haggelbyger da vi var der, men vi var godt kledd så det gikk greit.

Vi var tilbake i Villa Cerro Castillo halv fire.
På ettermiddagen observerte jeg flere dresskledde menn, fotografer og endel mennesker i gaten like bortenfor. Det er kun 500 innbyggere i byen så det er ikke store plassen. Da vi litt senere gikk for å spise middag på en restaurant var det fortsatt folk i gata og vi passerte en politibil som sto i ro med blålysene på. Samtlige vinduene på bilen var dekt med gitter. Det er første gang jeg har sett dette. Jeg ønsket å ta bilde av bilen, men turte ikke. Man vet aldri hvordan politiet her reagerer.

Inne på restauranten spurte jeg den unge kelneren, Matthias, som faktisk kunne engelsk, hvilken begivenhet det var som utspant seg i byen. Matthias kunne fortelle at det var selveste Chiles president, Gabriel Boric, som var på besøk. Anledningen var et eller annet relatert til helsetjenester. Matthias pratet faktisk med presidenten da han passerte restauranten. Men vi fikk ikke anledning til å hilse på han.

I går nevnte jeg campingplassen til Diego hvor vi bor. Bygningene består av containere som er satt sammen eller står hver for seg. Han hadde imponert disse ferdig med vinduer, toaletter, dusj, senger etc fra Kina for syv år siden. Investeringen var gjort av penger han hadde tjent i Norge når han jobbet der. Når vinteren kommer hit, i mai, blir det øde her og Diego reiser til Norge for å jobbe. Så er det tilbake til Chile når høsten kommer til Norge.

I morgen tar vi buss videre sørover på Carretera Austral. Vi booket billetter på nettet. Noen busselskaper har fine bookingsystem hvor man kan booke og velge seter slik vi kjenner fra flyselskapene. Litt imponerende faktisk. Det var kun noen få setet tilgjengelig da vi booket i går så bussen blir nok full.