Patagonia dag 31, torsdag 9. februar 2023.
Vi kom til El Calafate i går. El Calafate er etter hvert blitt en turistby. Fra å ha et folketall på 3000 i 1990 har folketallet fordoblet seg for hvert tiår og er nå nesten oppe i 30.000. Turismen er den viktigste årsaken til denne veksten. Fra år 2000 økte denne næringen kraftig. Den nye internasjonale flyplassen i byen, sammen med en devaluering av pesos, har gjort at byens største turistattraksjon, isbreer, har blitt tilgjengelig for et større publikum. Fra byen går det transport inn til breene i Los Glaciares nasjonalpark hvor Perito Moreno er den mest kjente og attraktive.
Vi har ikke bestilt tur med «turistmaskin» inn til breen. Vi liker å vandre inn til breer selv og ikke bli fraktet inn sammen med folk i spasersko og klær beregnet for å gå i en by. Ved El Chaltén fikk vi både se og vandre på flere breer så båtene herfra drar uten oss.
Vår plan i dag er å se litt av byen før vi drar videre med buss til Puerto Natales i morgen. Byen ligger på pampassen i regnskyggen like øst for fjellene og breene. Den årlige nedbøren er kun ca 200 mm. Landskapet er tørt og det er ingen andre trær enn de vi ser inne i byen. Pampassen har bare trær i lommer hvor det et vann og lite vind. Vind er det nok av her, og den er kraftig. Utenfor byen er det ødemark til de nærmeste byene som ligger ca 20 mil bortenfor.
Vi har leid en liten, men koselig leilighet i utkanten av byen. Vi hadde ikke så veldig store forventninger til leilighet, for vi har friskt i minnet leiligheten vi leide i Coyhaique, men vi ble svært positivt overrasket. Det var både rent og pent med WiFi og Netflix. Inger så ikke Kampen om Narvik før vi dro fra Narvik og den så vi på tv-en i går kveld.
På vei fra sentrum til leilighet, ca 2 km, gikk vi opp noen bakker før det flatet ut på en slette. Det forblåste landskapet uten trær minnet om landskapet i Finnmark. Åsene og fjellene bak ga assosiasjoner om Svalbard.
Bilene her i byen er de dårligste jeg noen gang har sett. Det er utrolig mange biler i dårlig stand, ja egentlig vrak, som kjører her. Det ser ut til at de kjører bilene helt til de faller fra hverandre eller motoren ikke vil mer.
Politibilene, både i Chile og Argentina, kjører med blålysene på straks de tar seg en kjøretur. Blålys betyr ikke utrykning her, men mer; her kjører politiet.
Som de fleste andre byer er det mange gatehunder her. Vi spiste middag på en restaurant i går kveld og hadde vindusbord nært inngangsdøren. Utenfor var det seks hunder som eide gaten og jaget bilder i det relativt travle krysset. Vi så ingen hunder som ble skadet under jakten. Det var fire hunder som var aktive. De andre haltet på en framfot og har nok skadet seg tidligere og hadde fått respekt for leken. En av hundene så sitt snitt til å stikke inn på restauranten da noen av gjestene var slurvete med å lukke døren kort tid etter at vi kom inn. Hunden var der fortsatt da vi dro fra restauranten.
Middagen var forøvrig helt fantastisk. Jeg spiste stekt og grillet lam og det er det beste lammekjøttet jeg noen gang har spist. Man skulle tro at når kjøttet var så bra så var det små porsjoner, men nei. Her var det nok til en storspiser og jeg ble skikkelig mett.
