Patagonia dag 42, mandag 20. februar 2023.
Klokken 08:15 i morges var vi på busstasjonen klare til å reise videre sørover.
Da vi ankom Puerto Natales i går ettermiddag kjøpte vi bussbilletter til Punta Arenas som også ligger i Chile. Det er en reise på 24 mil.
Denne delen av Chile har samme topografi som Argentina, det er pampas og veiene er gode, så reisen ble behagelig. Som vanlig var det sauer, lamaer og strutser å se, samt en og annen hest. Vi kunne selvfølgelig ikke unngå å legge merke til disse små minnesmerkene med lys, blomster, bilder og krusefikser som sto langs veien der det hadde skjedd en dødsulykke. Dette er, i ulike former, vanlig i katolske land. Som regel sto disse plassert der den ellers så rette veien hadde en kurve. Ved et sted så vi 10 – 12 slike på rekke.
Biltilsynet ville hatt en stor jobb her med å luke ut alle bilene som ikke tilfredsstiller kravene hjemme. Det er påbudt med bilbelte også i busser, men der har vi knapt sett noen som har brukt disse. Som regel er vi alene om å bruke dem. Ofte er de i ustand, slik de var på våre seter i denne bussen der vi satt på første rad.
Punta Arenas er en stor by med ca 130 000 innbyggere. Det er verdens sørligste by med over 100 000 innbyggere. Busstasjonen er den minste vi har opplevd på denne Patagoniaturen. Det var kun plass til 3-4 busser, og de måtte rygge inn i det som nærmest var en bakgård. Ellers har busstasjonene vært store og flotte og gjerne litt i utkanten av de små byene. Dette er en atskillig større by og stasjonen er i sentrum.
Bygningene i sentrum av denne byen har et stort spekter i variasjoner. Fra store eldre monumentale bygninger, via plantasjebygg, typiske eldre storbybygninger, lagerbygning, til små usle hus. Her er en blanding av svært ulike stilarter i et kosmopolitisk miljø.
Byen ble grunnlagt midt på 1800-tallet og ligger ved Magellanstredet på sørspissen av Sør-Amerika. Stredet var viktig for skipsfarten mellom Atlanterhavet og Stillehavet før Panamakanalen ble åpnet i 1914, og byen hadde en svært strategisk beliggenhet.
Det blåser mye i denne byen og det merket vi godt da vi gikk på den flotte havnepromenaden. Der var det monumenter og statuer nærmest på rekke og rad. Blant annet hadde polfareren Ernest Shackleton fått en flott og sentral plassering.
Hjemme pleier jeg å klippe det håret jeg fortsatt har igjen på hodet, regelmessig med maskin når lengden blir tosifret i millimeter. Det er lenge siden nå at håret har nådde denne lengden og det har derfor lenge vært tid for å pynte på fasaden. Jeg fant en frisørsalong i en bygning som også hadde hatt behov for å pynte på fasaden. Inne i den slitte salongen var det som å komme 50 år tilbake i tid. Der var det plakater og bilder av frisyrer fra 70-tallet. Det var nok innehaveren, og frisøren jeg snakket med som hadde hengt opp disse da salong var ny. Det var et rot uten like med kammer og alt mulig. Stolene var slitte og hullete. Ukebladene var fra like etter århundreskiftet, og de var nok de nyeste gjenstandene i salongen.
Jeg var litt skeptisk, men en maskinklipp er det enkleste en frisøren kan gjøre. Jeg ønsket ikke å betale så mye heller når jeg er vant til å gjøre det selv, gratis på badet hjemme.
Hun kunne selvsagt ikke noe engelsk, den gamle frisøren som hadde både sminke og smykker, men håret så ut som om hun var nypult. Jeg satt meg i stolen og skjønte at hun spurte om lengden, på håret altså. Jeg ba om quatro, fire millimeter. Noen spanske gloser har jeg plukket opp.
Som jeg hadde håpet på gikk klippingen greit selv om klippemaskinen ikke gikk på batteri. Med en lang ledning gikk det like vel. Hun hadde gjort dette før. Det var befriende å gå ut av døren og ut i 2023 igjen.
Vi har tatt inn på et dobbeltrom på et Hostel i sentrum av byen og skal være der i to netter.