Patagonia dag 44, onsdag 22. februar 2023.
I dag er det reisedag og vi tar den siste etappen på vei sørover. Det blir buss de 64 milene fra Punta Arenas til Ushuaia, verdens sørligste by.

Bussen forlot den lille busstasjonen i Punta Arenas kl 08. Det vil si, den skulle ha gjort det, men den forlot stasjonen nesten et kvarter forsinket som vanlig.
Bussen var full og da vi kjøpte billettene da vi ankom byen for to dager siden var det bare noen få billetter igjen. Som alltid er det nummererte plasser.

Reisen tar 11 timer. I går kveld spiste vi middag for de siste Chilenske kontantene vi hadde. Vi skal forlate Chile nå og regner ikke med å komme tilbake igjen. Jeg spurte tilfeldigvis Inger om hun hadde noen penger igjen, men hun svarte nei. Hun skulle sjekke likevel og fant jaggu en 20.000 pesos-seddel. Da hadde vi fortsatt penger igjen etter middagen og før bussen forlot stasjonen sprang jeg til nærmeste bakeri, som nettopp hadde åpnet, og kjøpte reisemat for de kontantene vi hadde igjen.

Det regnet og blåste kraftig da vi kjørte ut av byen og vi var glade for at vi ikke hadde dette været på pingvin-turen i går.

Etter knappe tre timers reise kom vi til en ferge. Nå skulle Magellanstredet krysses og vi forlater fastlandet. På andre siden av stredet ligger Tierra del Fuego, Ildlandet, som øygruppene sør for fastlandet i Sør-Amerika heter.
Urbefolkningen pleide å tenne bål langs strendene og fra skipene på havet så erobrerne, altså europeerne, denne ilden. Spanjolene kalte området for Tierra del Fuego. Tierra betyr land, og Fuego bety ild. På norsk blir det da Ildlandet. På engelsk, The Land of Fire.

Som vanlig i Chile var det ingen fergekai der fergen la til, kun en betongrampe som gikk ned i havet. Fergen var relativt stor og tok 516 passasjerer. Salongen var også stor og det var god utsikt derfra. I tillegg var det dekk ute i flere etasjer. Med 11 knops fart krysset vi stredet og så Atlanterhavet til venstre for oss. Vi er kommet til vestkysten av Sør-Amerika. Landskapet er flatt uten fjell, stort sett bare pampas.

Noen timer senere skal grensen til Argentina krysses. Som vanlig er det grenseposter på begge sider. Denne gangen gjorde de det mer rasjonellt på utsjekking fra Chile. Sjåføren samlet inn alle passene og gikk inn og fikk disse stemplet. Det er tydeligvis ikke faste lover på hvordan dette skal gjøres. På Argentinsk side skulle de se oss i hvitøyet samt se adressen på første overnatting. Da vi kom inn i bussen igjen hadde sjåførene lagt nistepakke og drikke på hvert sete.
Hele grensekryssingen tok en god time. Det er den raskeste vi har hatt.

Når vi kommer lenger sør på Isla Grande de Tierra del Fuego, som hovedøya så fint heter, endret landskapet seg. Nå ble det skog og etter hvert så vi fjell i den retningen bussen kjørte.
Bussen gjorde et stopp hvor det var et bakeri og kafé. Alle passasjerene og begge sjåførene var inne og handlet. Utvalget var upåklagelig og det var også prisene.

Landskapet ble til forveksling svært likt det Nord-Norske landskapet med fjell i nesten samme formasjon og skogkledde daler. Selv skyene, småregnet og tåka var der.

Ankomsten til Ushuaia var gledelig nok litt før annonsert. Det var fuktig havluft, vind og 5 grader. Surt og kaldt med andre ord. Det blir ikke telt her. Vi har bestilt to netter på B&B. Huset ligger tre km fra busstasjonen. Som de vandrerne vi er tok vi sekkene på ryggen og gikk. Det er godt å strekke beina etter en lang reise og samtidig fikk vi sett litt av byen. Det var ei salig blanding av bygninger. Huset vi skal bo i fortonet seg som et slott i forhold til mange av de rønnene i nabolaget.