Patagonia dag 45, torsdag 23. februar 2023.
Den 22.02.2022 hadde jeg min siste arbeidsdag før jeg gikk av med pensjon. Dagen etter, for nøyaktig ett år siden, dro vi ut på tur. På dette året har jeg kun hvert hjemme i vel tre måneder. Det har vært utrolig mange nye steder å våkne opp om morgenen. Nye opplevelser hvert dag. Tilfeldigvis har jeg vært i verdens nordligste by, og nå verdens sørligste by, i løpet av dette året.
Det er kjølig og kaldt her i verdens sørligste by. Typisk Nord-Norsk høstvær. Det kom nedbør i formiddag og den kom som snø helt ned til den lave skoggrensen.
I dag skulle vi se oss om i byen, som ordentlige turister. Ushuaia er porten til Antarktis og det er mange cruiseskip som er innom her. Vi fikk plutselig øye på et kjent skip, Hurtigruten Expeditions Fridtjof Nansen. Den lå ved kai og skiftet passasjerer. Vi pratet med en av dem som gledet seg til å gå om bord for en tur sørover til Antarktis.
Det blir ingen tur videre sørover på oss. Vi holder oss på landjorden.
Som ellers her i Patagonia er det mange monumenter, statuer, kunstverk og minnesmerker. Vi så blant annet en park som var viet Falklandskrigen i 1982. Der var det store bilder, vegg med navn på omkomne, statuer og ild.
Det er løshunder også her, og på vår vandring i byen fikk vi plutselig se to av disse stå utenfor en restaurant, som statuer, og stirre inn det lave vinduet. Innenfor drev kokken med grilling av hele lam, en tradisjon de gjør i Argentina. Lammet blir åpnet i hele bryst og buksiden og brettet ut slik at det blir flat. Så blir det montert på skrå over et bål inne på restauranten, gjerne ved et vindu.
Så sto vi der, to løshunder og en bjørn og bare så på det ferske lammet som langsomt ble tilberedt. Jeg hadde bestemt meg. I kveld skulle jeg ha lammekjøtt.
På kvelden, da vi skulle ut å spise middag, oppsøkte vi denne restauranten. Jeg sa jeg ville ha lammekjøtt, de hadde flere typer, og servitøren anbefalte det grillete. Det var selvsagt det dyreste, men latterlig billig regnet om til norsk kroner. Jeg var ikke vanskelig å overtale. Han spurte om jeg ville ha pommes fritt eller salat til kjøttet. Apetitten sa pommes fritt, men hodet sa salat. Fornuften vant. Det ble salat. Jeg tenkte på magen og kaloriene.
Så kom servitøren med kjøttet, fresende på en plate med glødende kull under. Det var ikke et lite kjøttstykke slik det vanligvis er på fine restauranten. Dette er Argentina. Det var perverst mye kjøtt og jeg var glad jeg droppet pommes fritt og valgte salat til.
Når vi får grillet mat i Norden dynger de på med masse krydder og saus slik at kjøttsmaken forsvinner. Slik gjør de det ikke her. Argentinerne kan virkelig dette med kjøtt. Dette var det beste grillete kjøttet, og lammekjøttet, jeg har smakt. Akkurat passe beskjedent krydret slik at kjøttsmaken og den naturlige grillsmaken ble bevart. Det var tre ulike kjøttstykker fra ulike steder på lammet, med tre ulike smaker slik det skal være.
Jeg kunne ikke unngå å tenke på de to løshundene mens jeg etterpå satt der god og mett.
