Patagonia dag 48, søndag 26. februar 2023.
Dagen i dag er siste dag her
i Ushuaia. En av oss, jeg har lovet å ikke røpe navnet hennes, er ikke lenger fristet til turer i det fuktige, kjølige og vindfulle klimaet som er her. Vi har levd lenge nok til at vi har opplevd nok mange slike dager hjemme, i dårlig Nord-Norsk sommervær. Finnes det andre alternativer velger vi det. Det har vært fint og interessant å være her, men nå setter vi kursen den eneste veien det er mulig å dra herfra på landjorden, -nordover.

I dag skal vi utforske litt mer av området rundt Ushuaia, ikke til fots, men med bil. Sønnen og svigerdatteren til de vi leier hos har et lite bilutleierfirma. Vi lot oss friste av et tilbud fra dem. Jeg vet ikke om det var fordi vi bodde hos dem, eller det var ordinær pris, men den lå uansett vesentlig langt under den prisen de store firmaene opererer med, også om man regner med rabatter vi hadde krav på.

Bilkulturen og atferden i trafikken her er annerledes enn den vi er vant til hjemme. Det er mindre respekt for fartsgrenser og det er gjerne kappkjøring i gatene. Bilkjøringen gikk fint. Jeg er ikke blitt en gammel pyse i trafikken, selv om jeg som attenåring ville ha kalt en mann på min alder for en gammel gubbe. Den grensen flyttes etter hvert som årene går. Vi utmerket vel oss mest i trafikken her med å være mer hensynsfull samt overholde trafikkreglene. Vel, vi havnet i feil kjøreretning én gang i en enveiskjørt liten bygate. Det gikk stille og rolig for seg Skiltingen er ikke som i Europa. Det er ikke så mange trafikkskilt å se her. I gatekryssene står det skilt med gatenavn. På disse står det en liten pil som viser kjøreretningen. Egentlig ganske praktisk når man blir vant med det.

Senere på ettermiddagen, da vi gikk til fots i byen, ble vi øyeblikksvitne til en trafikkulykke mellom en motorsykkel og bil. Heldigvis gikk det tilsynelatende bra med de to på sykkelen.

Sykkelen kom ut fra en parkeringsplass hvor det sto mange rånere som skrekkslagne så det hele. Rånerbilene, sikkert 15-20 stykker, sto oppstilt på stripa med luka bak åpen slik at lydanlegget både skulle høres og vises. Det dunket godt i magen etter hvert som vi gikk forbi bilene. Det kjennes selvsagt mest når vi passerte de bilene som nå hadde minst plass til bagasje i bagasjerommet. Jeg er, kanskje heldigvis, harry nok til å synes at det var litt kult. Det minnet meg om min egen ungdomstid når vi sto oppstilt med bilene. Slike lydanlegg fantes selvsagt ikke da. Det mest avanserte jeg hadde var kassettspiller med autorevers. Yngre folk aner ikke hva dette er eller hvilken kul betydning det hadde. Det hjelper heller ikke å prøve å forklare at jeg slapp å ta ut kassetten for å snu den. De kan heller lese om det på teknisk museum. Det er i den tekniske utviklingen og i passet man ser at årene går.

Det ble fint vær utover dagen, men på ettermiddagen begynte det å regne. Vi leverte bilen ved leiligheten vi nå hadde sjekket ut fra. Dama som leiet ut bilen var så vennlig å kjøre oss de 2,5 km til sentrum slik at vi slapp å bli våte.

Vi måtte fylle opp bensintanken på bilen før vi leverte den. Bensinstasjonen vi kjørte innom var betjent slik det var hjemme før i tiden. Prisene var også som før i tiden. Jeg leverte bare kortet til betjenten uten å se på prisen. Overraskelsen var stor da det klokken min ga beskjed om at kontoen var belastet med kr 27,60, ( USD 2,5) i samme øyeblikk som jeg fikk tilbake kortet. Riktignok var det en bensingjerrig bil og jeg kjørte pent, men likevel. Jeg regnet på bensinprisen og det var kun kr 4,50 pr liter! (USD 0,43).

På kvelden spiste vi middag på samme restaurant hvor jeg hadde den flotte opplevelsen med grillet lammekjøtt. Jeg lot meg friste til å bestille det samme i kveld også. Det er tross alt siste kveld i byen. Denne gangen ble det på langt nær samme opplevelsen. Det er ikke ofte jeg vinker på servitøren og slår oppgitt ut med armene slik de gjør i de latinske landene, men nå gjorde jeg det. Nå viste jeg hvordan kjøttet skulle være, og ikke minst smake. Dette var definitivt ikke i samme kategori. Jeg fikk byttet ut noen stykker. Det ble bedre, men fortsatt ikke samme kvalitet som sist. Det ble mindre tips denne gangen.