Patagonia dag 49, mandag 27. februar 2023.
Vi er så langt sør som vi kommer på kontinentet og snur nesen nordover med Buenos Aires som mål. Vi har to ulike transportmidler for å komme oss dit, -fly eller buss. Vi er ute etter opplevelser og velger buss selv om det tar lenger tid og er dyrere enn å fly. På vei sørover reiste vi med buss på Carretera Austral i Chile. Det var stort sett en svingete grusvei. Nå skal vi reise gjennom Argentina og det er helt andre veier. På vei nordover skal vi utforske noen byer.
Første etappe er Ushuaia – Rio Gallegos, en strekningen på nærmere 60 mil. Avgang Ushuaia er ukristelige 03:00 natt til i dag. Vi tok en sen middag i går kveld og forlot restauranten klokken halv tolv, en halvtime før den stengte. Nå måtte vi slå ihjel noen timer og gikk på nattklubb. Det er lenge siden sist. På forhånd hadde vi sjekket ut et sted som hadde åpent til kl 02:00. Det var ikke fullt der da vi kom og vi ble geleidet til en sofa i et område hvor musikken ikke var alt for høy.
Det ble kun lettere drikke på oss, og da de siste gjestene gjorde opp regningene sine, klokken halv tre, forlot vi også stedet.
Ute regnet det og bussholdeplassen lå like bortenfor. Det var ikke ordentlig busstasjon slik det har vært på de fleste andre steder. Her var det kun en oppstillingsplass for busser og ingen bygninger eller terminal. Det betydde at vi måtte vente ute. På plassen var det to mørke busser. Det sto et lite busskur beregnet for lokalrutene på andre siden av gaten hvor vi søkte ly.
Etter en time med gjesping våknet den ene bussen til liv. Passasjerene måtte stå ute i regnet for innsjekking av bagasje og for å komme ombord. Som vanlig måtte billettene vises to ganger og som vanlig var avgangen forsinket. Denne gang med kun ti minutter.
Det dugget på rutene, for de fleste hadde vått yttertøy. Det var mørkt så utsikten var uviktig nå. Nå skulle det soves. Med dunjakkene på.
Langrutebussene her er flotte. De er bedre enn de vi er vant med hjemme. Setene er myke og behagelige og ryggen kan lenes langt bak. Det er som en god stol i stuen.
Jeg sovnet fort med den sorte ullluen trukket godt nedenfor øynene, men sov kun to timer og våknet av at det var svært varmt. Av med dunjakke og fleece. Det var ennå ikke blitt lyst, men jeg kunne se at det rant av vinduene på innsiden.
På vei til Rio Gallegos går veien innom Chile. Grensene er litt underlige på sydspissen av Sør-Amerika. Det var blitt lyst da vi kom til grensen og som vanlig tar det sin tid. All info blir kun gitt på spansk. Vi er jo vant til denne krysningen, men rutinene endres for hver gang. Nåde deg hvis du ikke følger instruksjonene. Vi prøver å se hva de andre gjør.
Da klokken hadde passert 11 kom vi til fergeleiet hvor Magellanstredet skulle krysses. Sjåføren kom og ga noe info, selvfølgelig kun på spansk, men vi forsto ordet vind. Ja ute blåste det kraftig. Det siste stykket over pampasen hadde det ristet kraftig i bussen.
Det viste seg at det blåste for mye til at fergene kunne gå. Et stykke ute i stredet så vi den ene som var ankret opp. Det var virkelig virkelig kraftig vind.
Vi var ut og inn av bussen, så på køen av kjøretøy som ble lenger og lenger. Vi hørte bleking fra sauer, og litt bak oss var det en lastebil med sauer i tre etasjer. Etter en stund kom det en til bil med sauer som var uvitende om at de var ute på sin siste reise.
Timene gikk og etter seks timer hadde vinden løyet tilstrekkelig til at fergene kunne legge til.
Etter å ha forlatt Ildlandet, Terra del Fuego, ble det en times kjøring før vi igjen skulle krysse landegrensen. Rio Gallegos ligger i Argentina.
Reisen skulle ta tolv timer, men vi ankom Rio Gallegos klokken 21, like etter solnedgang etter 18 timers reise.
Der hadde vi planlagt en rolig ettermiddag og kveld med middag og diverse. Nå ble det til at vi gikk innom butikken, som var like ved busstasjonen, og handlet litt mat. Da vi kom ut av butikken var det blitt helt mørkt. Så gikk vi de vel to km til hotellet med all oppakning på ryggen.
Vi er tross alt backpackers.
