Patagonia dag 53, fredag 3. mars 2023.
I dag er det strandliv her i Puerto Madryn. Vi bor i en fin leilighet i sentrum av byen og kun 100 meter fra den flere kilometer lange stranden.
Det er på slutten av sesongen her nå. Skoleferien er over og antall gjester på stranden kraftig redusert i forhold til høysommeren.
Puerto Madryn har 120 000 innbyggere. Byen har vokst mye de siste 30-40 årene og bygningene i sentrum er mer velholdte og moderne i forhold til de vi har sett lenger sør

På jernbanemuseet vi var på i Rio Gallegos så vi Eva Perón sitt navn i firmanavnet til jernbaneselskapet Ramal Ferro Industrial Eva Perón. For godt voksne mennesker er Eva Perón kjent, og hennes korte, men hektiske liv er en fantastisk historie. Fantastisk er også historien om hennes kropp etter sin død.

For de som ikke kjenner historien, her er den i korte trekk:
Hun ble Maria Eva Duarte 1919 og vokste opp under fattige kår. 15 år gammel dro hun til Buenos Aires fast bestemt på å bli skuespiller, noe hun også ble.
I januar 1944, 24 år gammel, møter hun den dobbelt så gamle oberst Juan Perón på et veldedighetsarrangement. Perón hadde da en ministerpost i regjeringen. De fant tonen umiddelbart og giftet seg året etter.

I 1946 blir Perón valgt til president og Eva, eller Evita som President Perón kalte henne, ble Førstedame i Argentina. Hun hadde ingen politiske interesse eller ambisjoner da de møttes, men Perón ønsket å formet henne med sine ideer og ideologi.

Eva hadde på den tiden et suksessfullt radioprogram og ble aktivt med i Peróns valgkamp. Hun var med å starte en fagforening for ansatte i radiobransjen og ble dens leder.
Etter at hun ble Førstedame brukte hun posisjonen på en helt annen måte en tidligere Førstedamer. Hun løy om sin alder, fordi foreldrene var ennå ikke gift da hun ble født. Hun var da uekte, og i det katolske Argentina hadde disse jentene mindre rettigheter. Hun jobbet for å endre denne loven, noe den også ble.
Hun ble ikke godtatt av sositetsdamene i Buenos Aires og stiftet derfor Eva Peron Foundation som vokste seg stor og hadde etter hvert 14.000 ansatte. Organisasjonen hjalp fattige og ga mange fattige nytt håp.
Hun dannet Female Peronist Party som fikk en halv million medlemmer og tusenvis av kvinner, som tidligere ikke hadde fått innpass i politikken, ble nå aktive.

Eva ble utrolig populær, det ble en egen kult rundt henne, og makthaverne, peronistene, brukte henne for alt hva hun var verdt. Det var kun en annen dame som prydet veggene i private hjem mer enn Eva Perón, og det var Jomfru Maria.

I 1951, før presidentvalget året etter, foreslår Perón at hun skal bli visepresident. Massene jublet for dette, ja nærmest krever det, men partiet ønsket ikke det. Eva ønsket ikke dette selv. Hun viste nå at hennes skjebne var beseglet. Hun hadde fått livmorhalskreft og viste at hun ikke hadde lenge igjen.
Perón vinner valget tidlig i 1952 og Eva dør senere, 26. juli samme år, kun 33 år gammel.
Det blir landesorg og det flagges på halv stang i 10 dager. Hun blir balsamert, lagt på lide parad og tre millioner mennesker vil sørge ved henne. 28 mennesker omkommer og tusenvis blir skadet i trengselen.

Det skulle lages en statue av henne, større en Statue of Liberty i New York. Mens sokkelen var under arbeid blir President Perón styretet av de militære i 1955.
Argentinas historie og politikk er preget av vold, korrupsjon og maktmisbruk.
Perón måtte flykte til Spania.

Peronismen ble forbudt ved lov.
De nye makthaverne ønsket å viske Eva Perón ut av historien. De fjernet monumenter og navn. De fjernet også det balsamerte liket. De ville kvitte seg med det, men hvordan? Liket ble kjørt rundt i Buenos Aires i ett år og gjemt på ulike steder. Marinen ville dumpe henne i sjøen med en betongkloss. Selv den katolske kirken var involvert i prosessen med å bli kvitt henne. De krevde at hun måtte gravlegges i kristen jord. Det endte med at hun ble smuglet ut av landet og sendt til Italia med falsk identitet og gravlagt i Milano.

Men det endte ikke der.
I 1971 ble det kjent at Eva var gravlagt i Milano. Folket glemmer henne ikke. Det balsamert liket blir gravd opp og fraktet til Spania hvor Joan Perón nå bodde sammen med sin nye kone, Isabell Perón.
I 1973 returnere Juan Perón til Argentina og ble President med sin kone, Isabell som visepresident. Juan Perón dør året etter og Isabell overtar, i kraft av å være visepresident, presidentvervet. Nok om det.

Den ytterliggående venstreorienterte organisasjonen Montoneros hadde tidligere, i 1970, kidnappet og drept Aramburu som styret Perón og overtok som president i 1955.
I 1974 stjal Montoneros liket hans og brukte dette som pressmiddel for å få liket av Eva Perón tilbake til Argentina. Isabell Perón sørget for at Eva ble returnert og liket av Aramburu ble så dumpet på en gate i Buenos Aires.

For å sikre at Eva Perón fikk den endelige siste hvile ble hun gravlagt i en stålkasse, fem meter under bakken. I kassen er det alarm som er koblet til politistasjonen i Buenos Aires. Der ligger hun vistnok fortsatt.

Skjelden har vel uttrykket Hvil i Fred, RIP, vært mer aktuell.
Don’t cry for me Argentina.